Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Camilla Collett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 DE STORE DIKTERE
er erindringer, avhandlinger og artikler. Hennes neste bok, «Fortællinger»,
kom i 1861 og inneholdt de før nevnte eldre skisser og et nytt arbeide,
«Oktoberfantasier», et heftig angrep på norske samfundsforhold og norsk
selskapsliv — Welhavens satire i «Norges Dæmring», i «Christiania Vinter- og
Sommerdvale» og i «Eoirebilleder» overført til hennes mere lidenskapelige
og friere prosa. Derefter fulgte «I de lange Nætter» (1862), hennes erind-
ringer tegnet op i søvnløse netter, åndfulle og skjønne, inderlige og beve-
gede. Men de må som alle erindringer leses med kritikk, de er personlige
og ikke objektive. Det er således ikke tvilsomt at forholdet mellem henne
og broren Henrik var langt kjøligere, stundom nærmere det fiendtlige, enn
erindringene røber. I tilslutning til «I de lange Nætter>» kom en del erind-
ringer og optegnelser «Sidste Blade» lste til 5te rekke, utgitt i årene 1868,
1872 og 1873. I de to siste samlinger er ikke lenger erindringene det
avgjørende, men betraktningene og avhandlingene. De gir innledningen til
kampen om kvinnesaken, den sak hun fra nu av skulde vie sitt liv. Det
er imponerende å se hvordan hun fra første stund av slår ned på kjernen
i hele saken, det avgjørende i all kvinnebevegelse, det moralske og det
økonomiske spørsmål: en dobbelt moral, en lempelig for menn og en streng
for kvinner; en dobbelt lønnssats, en høi for menn og en lav for kvinner.
Hun førte kampen i en rekke artikler i «Norsk Illustreret Tidende» og i
«Aftenbladet», vesentlig i formen av artikler om kvinnens stilling i den
moderne litteratur. I 1878 samlet hun disse artikler i en bok som skulde
vekke den største opsikt og strid og som hadde den vekkende og rammende
titel: «Fra de stummes Leir».
Bakgrunnen for boken er Stuart Mills «Kvindernes Undertrykkelse»
— Brandes” oversettelse var kommet i 1869, — som hadde løst diskusjonen.
Fru Colletts bok har formen av en rekke kritiske gjennemgåelser av be-
rømte dikterverker, ikke ut fra et kunstnerisk syn, men ut fra den opfat-
ning av kvinnen de røber, det syn de viser på hennes stilling i samfundet.
Og i sin lidenskapelige kampiver fordømmer hun så noe nær hele den
moderne litteratur, eller rettere de moderne mannlige forfattere, Goethe,
Balzac, Byron, Flaubert, Cherbuliez,
Spielhagen, Turgenjev... Og det er
ikke mere nåde for våre egne, Ibsen,
Bjørnson, Jonas Lie. Hun finner at
de alle leker med kvinneskjebner,
når det gjelder å skildre kvinnen
eier de hverken alvor, moral eller
sjelekunnskap. Hun vender sig med
vrede mot mannens evige offerkrav
Camilla Collett på dødsleiet.
Tegning av Chr. Krohg. Å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
