Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Camilla Collett - Andhrimner-kretsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 DE STORE DIKTERE
som kanskje ingen annen tid har make til. Overalt i disse brev og opteg-
nelser møter man ikke alene den eiendommelige lidenskapelige kvinne, men
også den store kunstnerinne hvis stil eier en kraft og samtidig en kvinnelig
følsomhet som er like stor her som i hennes bøker. Det er en styrke i
hennes syn, en klarhet i hennes opfattelse og en farverikdom i hennes
fantasi som gjør hvert billede levende. Hvem hun så korresponderer med,
hvem hun så møter, det blir alltid hun som blir hovedpersonen i kraft
av det heftige sinn og den rike ånd som her som alltid er hennes sær-
kjenne.
Andhrimner-kretsen. Omkring år 1850 møtes i Kristiania tre unge
menn, som hvor vidt forskjellige de enn var i forutsetninger, livsskjebne,
begavelse og karakter, forentes gjennem sympati i meninger, i litterære
interesser og opfatning og i syn på tidens bevegelser og personligheter. Det
var den to og tyveårige student Henrik Ibsen, den seks og tyveårige stu-
dent Botten-Hansen og den to og tredveårige student Aasmund Olafsen
Vinje. Som det så ofte går i de år, var det den minst betydelige og minst
originale av de tre venner, Botten-Hansen, som blev den mest innflytelses-
rike og den ledende. Han var for det første den som hadde lest mest, den
kunnskapsrikeste og den som best hadde fordøiet sine kunnskaper. Han
hadde drevet virkelige litterære studier og hadde særlig dyrket det unge
Tyskland med forståelse og innsikt. Han var den mest likevektige av dem,
og var klar over sine meninger. Det var overhodet aldri sterk gjæring i
ham. Vinje var knapt halvferdig, og hans mange med iver tilegnede kunn-
skaper lå ennu uryddet i hans hjerne, han hadde ikke funnet sin stil og
den beske livserfaring han hadde fremfor kameratene, var av den art at
den ikke fikk betydning i denne krets. Ibsen var den yngste og uferdigste,
ennu så vidt begynt sin utvikling, i ham gjæret det av het uro, men han
følte sig uklar og usikker samtidig som han spilte den kritiske og over-
legne. Hans lesning var ennu mere spredt og tilfeldig enn Vinjes.
De to i hvis sinn det gjæret sterkest, søkte støtte hos ham hvis sinns
avklaring allerede var langt fremskredet, deres uro og higen fant styrke
og tillit i samværet med ham som eide så megen viden og sikkerhet og
kritikk. De møttes alle tre i det, at ingen av dem hørte hjemme i de
vanlige litterære grupper, og i det, at det var noe motsetningsrikt, men
også usikkert i de meninger og synspunkter de samledes om. De stod uten-
for de nasjonalbegeistrede, stilte sig mot romantikken, skjønt de i virke-
ligheten ennu var bundet av den, de så kritisk og spotsk på samtiden og
hånte den litteratur som var den anerkjente, og ventet spent på at det
nye skulde komme. Den bevegelse i alle fall Ibsen og Vinje fulgte med
størst interesse, var den nye arbeiderbevegelse, skjønt det egentlig lå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
