Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Andhrimner-kretsen - Paul Botten-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 DE STORE DIKTERE
ham med mere eller mindre hell. Men de stod Goldschmidt nærmere.
Særlig var Vinje sterkt betatt av den ypperlige danske prosaskribent, be-
undret ham både for hans forms mesterskap og som ånd. Han dyrket
Goldschmidt nettop fordi han ikke var partimann som slo sig til ro i
anerkjente sannheter. Goldschmidts storhet er for ham at han er uro-
bestemt og søkende, alltid på ny mottagelig for inntrykk, og han finner
så varme ord for sin beundring som disse: «Jeg elsker Goldschmidt, som
jeg elsker enhver, hvem jeg skylder en Del af mit aandelige Liv; det er
Kjærligheden, der ikke kan opgive sig selv.»
Det blev da også Goldschmidts «Corsaren» som gav de tre idéen til
deres blad, «Andhrimner». Før hadde det danske blad fått en norsk efter-
ligner i Ditmar Meidells godmodig-humoristiske «Krydseren». «Andhrim-
ner» begynte å komme i 1851, først et fjerdingår uten navn, siden opkalt
efter kokken i Valhall.
«Andhrimner» er et typisk estetisk blad, det som er dets hovedidé
og binder det sammen, er dets uavhengighet, dets ulyst til å innta stand-
punkt som stemmer med de gjengse. I politikk spotter det til begge sider,
både til opposisjonen og til regjeringspartiet. Men det er mere konser-
vativt enn radikalt, det tror mindre på opposisjonen enn på regjerings-
partiet. Bladet er mindre originalt enn «Corsaren», ikke så ypperlig i
sin form, mere en avglans. Det er tyngre i sitt stoff, det er sterkere,
men mere uferdig vidd i det. Det er ikke på langt nær alltid så godt
skrevet, som det har ord for. Vinje hadde ennu ikke sitt eget sprog å
tumle sig i. Ibsens prosa var, når han ikke brukte den dramatiske form,
aldri god, og Botten-Hansen var tungt bevæbnet som ironiker. Det som
fengsler ved bladet, er dets ånd av ironi og spott. Men den er heller
ikke så overlegen som den har ord for. Det er megen livsfjern este-
tikk i det og en del viktigmakeri; men det har salt, det er dets beste
egenskap.
Det hadde en kort levetid — bare tre fjerdingår. Det bandt tre mer-
kelige menn sammen i et kort og fruktbart og utviklende arbeide. Nu
gikk de tre hver for sig.
Paul Botten-Hansen (1824—1869) gikk helt over i journalistikken.
I «Andhrimner» hadde han latt trykke et dramatisk eventyrdikt, «Huldre-
bryllupet», et dikt som overrasker og interesserer ved sin idé, som Faust-
påvirkning; men som dikterverk er det svakt. Det er en diktning om
estetikerens tragedie. Hans øvrige skjønnlitterære arbeider er uten inter-
esse. — Hans forsøk på å efterligne Heines «Reisebilder» i «Norske
Mysterier» er ganske mislykket — Botten-Hansen var altfor tung i stilen
og for sen i vendingen til at denslags aktuell ironi skulde lykkes ham.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
