Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 83
Villa Pisani på Ischia, hvor Ibsen skrev «Peer Gynt». Pilen viser husets beliggenhet.
Men igjen reddes han av Solveig, reddes gjennem hennes tro og kjær-
lighet:
Peer Gynt: Hvor var jeg, som mig selv, som den hele, den sande?
Hvor var jeg med Guds stempel på min pande?
Solveig: I min tro, i mit håb og i min kjærlighed.
Peer Gynt som aldri gjorde hvad livet kalte ham til å gjøre, aldri
tenkte de tanker han skulde tenkt, aldri sang de sanger som lå i hans
hjertegrube og ventet, som ikke gråt de tårer som kunde ha smeltet is-
brodden i hjertet, ikke øvd de verker han kunde øvd, — Peer Gynt hvis
største synder er de negative, alt det han undlot å gjøre, — han reddes
allikevel. En gang så Solveig barnet i ham, så ham slik Gud hadde bestemt
ham, og det billede av ham har hun bevart gjennem hele livet. En gang
gav han Solveig en stor avgjørende følelse som blev hennes livsinnhold,
fullt og rikt. Derfor kan hun gå i forbønn for ham.
Også i forholdet til Solveig var Peer Gynt feig. Han gikk utenom der
også, da de skakkvokste følger av heslige tanker og begjær stillet sig mellem
ham og henne. Men denne gang var det allikevel ut fra det beste i ham,
til anger hadde han ikke kraft, — ikke til den anger som fører tvers igjen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
