Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 91
kampen mellem hellenismen og kristendommen med det tredje rike som
fremtidens drøm, er en kamp i Ibsens sinn som har iklædd sig den histo-
riske diktnings form. At problemet her som i «Brand» er blitt et religiøst,
viser hvor sterkt bundet Ibsen tross alt har vært til de religiøse spørsmål.
Han har ikke så lett sloppet kristendommens forestillingskrets og har
heller ikke med sin germanske følelsestyngde så lett kunnet tilegne sig
den hellenistiske. Søren
Kierkegaards forkyn-
nelse spøker bak «Kej-
ser og Galilæer» som
bak «Brand»; tanke-
gangen om at hellenis-
men og kristendom-
men skal gå op i en
tredje form, det tredje
rike, minner om He-
gelsk tankeform for-
midlet av J. L. Heiberg;
men det er også noe
av Kjerkegaards stadier
Henrik Ibsens bolig i Miinchen (Hermeterhaus).
i hovedpersonenes ut-
vikling. Fra Kierkegaard, iblandet minnelser om hjemlig pietisme, er hans
opfatning av kristendommen som offerets og lidelsens religion.
Rent kunstnerisk sett har dramaet en merkelig makt, og den klare,
kjølige replikkutforming gir det en tidsfjernhet og det som for oss sva-
rer til våre forestillinger om romersk ånd. Og det er i det en stor
stemning av idéer i opløsning, av nye lengsler og håp og drømmer, av
forfall og nyreisning som idag gir det en levende aktualitet. Forbausende
er den evne dikteren har hatt til å gi oss inntrykk av et verdensrike, av at
idéene selv er de avgjørende store og har de veldige masser å arbeide med.
Dramaets annen del er svakere enn dets første, opbyggingen glir ut og in-
teressen for Julian svekkes, fordi han stadig virker mindre betydelig, blir
— hvad det også er dramaets mening — mere og mere en stedig teoretiker,
som begraves under sine visne idéer.
Julian lever i en drøm om det tapte Hellas” skjønnhet — den skjønnhet
han vil gjenskape. Den drøm var felles for en rekke av Nordens menn,
som den hadde vært en bærende åndsmakt i Tyskland. Paludan Miller
hadde drømt den og hadde sett dens motsetning til kristendommen og var
endt med helt og fullt å velge den kristne tro. Og Georg Brandes var fylt
av den, så også motsetningen og valgte helt og fullt Hellas.g Det gamle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
