- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
103

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HENRIK IBSEN 103

kunsthistoriske og litteraturhistoriske verker. Med årene var han blitt
* meget konservativ og hadde overtatt professor Monrads vakthold — som
han for øvrig i almindelighet utøvde på en langt mildere og mere human
måte — litt svak og undfallende som han egentlig var. Studentersamfun-
dets bestyrelse var motvillig gått med på en beslutning om fakkeltog til
Ibsen og var meget fornøid da Ibsen sa nei.
Men det kom snart op at Ibsens avslag skyldtes
at han ikke trodde det var alvor med den hyl-
dest en bestyrelse med Lorentz Dietrichson i —
spissen bød ham. Derav fulgte en lidenskape-
lig kamp som fra Studentersamfundet bredte
sig til pressen og ernidte med at de radikale stu-
denter brøt ut av Samfundet og dannet «Den
frisindede studenterforening», hvortil Ibsen
blev innbudt som æresmedlem. Men til Norge
flyttet han ikke denne gang, — berøringen
med det hjemlige hadde ikke fristet ham.

Derimot satte opholdet sig tydelige spor
i de kommende symbolske dramaer, særlig i
det første, «<Rosmersholm» (1886). Det er over
det en knugende luft av åndsmørke, dets bak-
grunn er de oprivende politiske kamper, ende-
løse debatter, ungdoms kamp mot de eldre,

hjems opløsning, usseldom på alle kanter, såvel

Henrik Ibsen, 1891.

i konservative som radikale kretser.

Dramaets egentlige kamp utkjempes i menneskenes sinn og er av en
vesentlig annen art; det er menneskeskildringen som optar ham, slik den
er vokset frem av dramaets skapende svermeriske idé.

Dramaets handling utspilles på en gammel slektsgård i nærheten av
en by. Skygget og solløs må Rosmersholm ligge — der hvor småbarn aldri
skriker, og hvor voksne aldri ler. I de stille og fornemme stuer er Rosmer
vokset op, slektens siste, bleke, fine og følsomme skudd. Hans sinn er
bløtt, mottagelig og svermerisk, fullt av drøm om det gode i menneskene.
Som barn hadde han vært under påvirkning av sin lærer, den omflakkende
radikale Ulrik Brendel, den gang ennu en lovende begavelse. Siden kom
han under en påvirkning som bedre stemte med tradisjonene på den gamle
herregård, og hans beste — og eneste — venn er svogeren rektor Kroll,
for hvem livet er en skolestue, hvor folket ikke må kny mot de av Gud
innsatte lærere og voktere.

Men tidens åndsoprør bryter inn fra alle kanter, i skole og hjem, fri-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free