Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106 DE STORE DIKTERE
ligesom huset til, synes vi.» Her er ingen gru, ingen skyldfølelse. Det kom-
mer først med den videre utarbeidelse og i det ferdige skuespill er Rosmers
tone en annen: «Jeg har jo fortalt dig om hendes ustyrlige, vilde liden-
skabelighed — som hun forlangte, jeg skulde gengælde. Å, denne rædsel,
hun indgød mig! Og så hendes grundløse, fortærende selvbebreidelser i de
sidste år.» — Kroll: «Ja, da hun havde fåt vide, at hun for hele sit liv
vilde bli børnløs.» Det er i dette ekteskap at Rosmer får sitt kjærlighetsliv
fortrengt, han er blitt en ensom i dette golde ekteskap hvor hennes liden-
skap bare vakte hans avsky. Det er denne ensomhet og skyhet Rebekka
utnytter i kampen for å vinne Rosmer og frigjøre kjærlighetsviljen i ham.
Beate vet at Rosmer er ulykkelig, hun vet hans lengsel efter lykke, hjem
og barn, efter en kjærlighet som ikke skremmer, — det er ikke svært å få
inngitt henne den tanke: «For nu må Johannes straks gifte sig med Re-
bekka». Men Rebekka har regnet feil, Rosmer kan ikke frigjøres ad slike
veier, han kan ikke frigjøres uten gjennem skyldfrihet, og han føler sig
hemmelig delaktig gjennem Rebekkas skyld, gjennem ønsker og lengsler
han ikke har uttalt, men som Beate har forstått like godt som Rebekkas
tydelige ord. Og det rosmerske livssyn kan ikke ånde annet enn i skyld-
frihetens tynne luft. Det kan adle skyld til den høieste offervilje, til døds-
ofret. Beate ofret sig i sin kjærlighet. Rebekka adles og dør. Rosmer kan
heve sig over sin skyldfølelse og dø.
Rebekka West er vel Ibsens merkeligste kvinneskikkelse. Fra Finn-
mark er hun kommet, det er nordlysvillhet over henne, hun eier en fan-
tastisk makt til å besette andres sinn. Hun har en fortid bak sig, full av
dunkel uhygge, da hun slår sig ned på Rosmersholm og velger Rosmer til
bytte. Hun besettes av et ustyrlig begjær efter denne stille og fornemme
mann, hun vil råde og bestemme over dette svake og fine sinn. Men for å
vinne ham, må hun frigjøre ham, utrydde fordommene i ham, fri ham for
den sky skrekk som sitter dypt i hans sinn efter ekteskapet med Beate, —
han må bli kvitt sine hvite hester. Men under kampen lærer hun det farlige
i ikke bare å begjære, men også å elske denne mann, slik han er, nettop
fordi han er slik, fin og svak og sky. Da han ber henne om å gifte sig med
ham, viker hun tilbake i skrekk, — begjæret er dødt i henne — i stedet
er kommet «den
å eo
Hate ve mun him: store forsagende
ad MAA Ve Liden.» kærlighed, som nøi-
er sig med samlivet,
EG aiamia dum KE 1594 slig, som det har
Ve å været imellem os
Mv lam ’ to.» Hun har mistet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
