Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 117
mental. Man han var nu også litt efter
hvert kommet til å se på det med et
fremmed blikk — han følte sig mere
hjemme i Tyskland enn han noensinne
gjorde i Norge.
Det var i Munchen han levde sine
fleste år, og det er altså den tyske ånd slik
den åpenbarte sig i Syd-Tyskland som sær-
lig kom til å øve innflytelse på ham. Han
trivdes fortrinlig i Minchen, det er ikke
tale om noen ensomhetens landflyktighet
med sugende hjemlengsel. Han forsøkte
hvordan det vilde være å bo hjemme, men
opgav det. Han trivdes ikke hjemme. Man
skal forgjeves lete i hele hans diktning
efter en hemmelig understrøm av hjem-
lengsel eller av følelse av hjemløshet i det
fremmede. Det er enkelte tydelige ut-
brudd av bitterhet
mit folk, som rakte mig den landflugts-stav,
den sorgens byldt, de angstens rappe såler. Minnesmerke for Henrik Ibsen i Skien. Reist
d. 17. mai 1903 efter modell av Jo Visdal.
Og det er «Brændte skibe» og diktene
omkring studentermøtet i Uppsala i 1875 — i dem er det streif av bitter
lengsel. Men han ryster den av sig og blir «ensom, langt borte.»
Han var alltid i åndelig utveksling med hjemlandet, for det var om
det og dets mennesker han skulde dikte. Og det er nok mulig at fjern-
heten har hatt sin betydning for den måte synet formet billedene, som
symbolske billeder; det gjelder naturen, den innestengte vestlandsfjord,
havet, høifjellet, breen og tinden, og så menneskene som er merket av å
leve i symbolsk natur, nær sagt som uttrykk for denne natur, — de kan
jo stundom få noe av mytens naturvesener — det gjelder like fra Gerd i
«Brand» til Ellida i «Fruen fra Havet», ja det er eksempler på det i alle
hans moderne dramaer og det er en tendens som øker jo lenger land-
flyktigheten varer, jo større avstanden blir. Den økende symbolisme skyldes
tror jeg, fjernheten fra det stoff han behandler og dessuten påvirkning av
det folks kunst hvor han levde sitt daglige liv.
Det vilde kreve en omfattende undersøkelse og stor plass å gjøre rede
for de inntrykk og den påvirkning Ibsen har mottatt av tysk (bayersk) ånd,
av menneskene der nede, av naturen, Tyrol og Oberbayern, og av tysk kunst.
Ibsen var ingen ivrig leser, tysk diktning har ikke øvd større innflytelse på
ham. Men han har vel sett en del tysk teater og det kan han naturligvis ha
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
