Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Bjørnstjerne Bjørnson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134 DE STORE DIKTERE
Lettest i sitt stoff er «En glad Gut» (1860) — den skal vise at man
først gjennem motgang og sorg kan nå frem til livsgleden. Den er i all sin
elskverdighet den løsest fortalte med mange litt overflødige utenomsskild-
ringer. Det ypperste i den er beretningene fra barneårene, dens små idyller
og innskuddet med Baard skolemesters historie.
Foruten de større bondefortellinger har Bjørnson skrevet en del
mindre, de før nevnte som innleder hans forfatterskap, mesterverket «Fa-
deren», om hovmodet i farsstoltheten som først bøies ved sønnens død,
den symbolske «Ørneredet» og <«Trofasthed» (hvis oprinnelige titel var
«Fra en Fjeldbygd»); de ebbet ut i den lange og dårlige og glansbilled-
aktige «Brude-slåtten».
I 1857 kalte Ole Bull Bjørnson til Bergen som teaterleder, og han blev
der i 21% år, urolige og fruktbare år, hvorunder han var optatt av teater
og politikk og av å leve livet, men mindre av diktning. Som teaterleder
viste han sig ypperlig, med levende sans for å velge et repertoar som lå
til rette nettop for de skuespillerkrefter han rådet over. Han var en for-
trinlig instruktør, eggende og veiledende for skuespillerne. Han fikk en
stor vennekrets, kom i et nært og til slutt vanskelig vennskapsforhold til
Magdalene Thoresen, hvis debutarbeide, «Digte af en Dame», han utgav,
sluttet sig til målmennene i Bergen og fikk Henrik Krohn til å overføre
«Et farlig Frieri» til landsmålet. Den 11. september 1858 giftet han sig
med Karoline Reimers (1835—1934).
Under sitt Bergens-ophold kom han for første gang inn i aktiv politikk
og vant sine første seire som folketaler og dikter av fedrelandssanger. Nu
skrev han «Ja, vi elsker» og «Der ligger et Land». Her i Bergen blev
Bjørnson påny sterkt grepet av Wergelands personlighet. I 1857 avsluttet
den utmerkede litteraturhistoriker og redaktør, «Christiania Theater»s
mangeårige litterære konsulent Hartvig Lassen (1824—1897) sin store ut-
gave av Wergelands samlede verker, som i 1864 blev efterfulgt av den
grunnleggende avhandling «Henrik Wergeland og hans Samtid». Efter
den fornyede lesning av Wergelands verker følte Bjørnson sig mere enn
noensinne som den der var kallet til å fortsette Wergelands dikteriske og
nasjonale gjerning.
I september 1859 overtok Bjørnson stillingen som medredaktør av
«Aftenbladet» i Kristiania sammen med Ditmar Meidell og Ole Richter og
kom straks op i voldsomme politiske stridigheter, særlig med redaktør
Friele som før hadde vært hans venn. Striden blev fra begge sider ført
med uvorne midler og førte til slutt til at Bjørnson måtte opgi den politiske
ledelse av bladet. Men han vant i denne tid også mange venner. I det
nystiftede «Det norske Selskab» møtte han Ole Bull, Lindeman, Rikard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
