Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Bjørnstjerne Bjørnson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRNSTJERNE BJØRNSON 169
det mektige og mettede og tunge i foredraget, malmklangen og kraften.
Men det dramatisk knappe må i lange avsnitt vike for det bredt fore-
dragsmessige; mens replikken spilte en så avgjørende rolle i bonde-
fortellingene, er nu beretningen kommet i stedet. Og det er å selve
sproget kommet en forkynnelsesdur som tretter. Men det lyrisk- drama-
tiske i fortellermåten er til stede i alle avgjørende scener. Man merker
langt sterkere enn før i uttrykksformen en lyrisk klang av samme art
som den i Victor Hugos romaner. Typisk er det at han optar, hvad der
er så karakteristisk for Victor Hugo, den betraktende eftersetning, en
sentens, som følger umiddelbart efter fremstillingen. (Eks. fra uværs-
skildringen i «På Guds Veje»: «Men sjøen vilde ikke lystre; det går ikke
an å røre dybderne og så renne sin vej.»)
Av de to romaner «Det flager i Byen og på Havnen» (1884) og «På
Guds Veje» (1889) er den første den interessanteste og rikeste og den
hvis svakheter det er lettest å komme over. Det er en uendelig rik roman,
livsfrodig og mangeartet, skiftende i stemning, maktfull og strømmende i
foredraget. Her er en slik styrke i menneskeskildringen, at en kan skyve
til side alt det foreldede i forkynnelsen og allikevel ha den største glede
av boken. Enkelte avsnitt som det vidunderlig henrivende «Generalstaben»
med sin skildring
av unge piker i
overgangsalderen
hører til det beste
og mest levende i
norsk romankunst.
Og det brev Milla
sender Nora om sitt 2) N
besøk hos kongefa-
Få
EN N
milien, er med rette NY
betegnet som det N
mest rammende an-
grep på kongedøm-
met som er skrevet |
på norsk.
Bokens samlen-
de midtfigur er fru
Rendalen. Hun er li-
ke fortreffelig gjen-
nemført som ung
pike og som eldre Bjørnstjerne Bjørnson. Tegnet av Olaf Gulbransson.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
