Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Bjørnstjerne Bjørnson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172 DE STORE DIKTERE
historie om at First hypnotiserer Tora — noe vrøvl som ødelegger men-
neskeskildringen og som ved sin mangel på troverdighet virker meget svek-
kende på moralen i boken!
Usmakelig og ukunstnerisk er også romanens slutning. Bjørnson hadde
alltid en svakhet for å la sine personer briste i latter, rene anfall, store
familiebrøl av latter, hvor andre mennesker minst av alt vilde le. «Det
flager» slutter i en slik lattergalskap. Efter dette oprørende og uhyggelige
optrin i kirken ler alle, hele byen, og om Tora får man den umulige og
forferdende beskjed, som bare Bjørnson i hele verden kunde falle på å gi:
«Hun var uhyre matt, men tilfreds.»
«På Guds Veje» har alle «Det flager»s feil, men i forsterket grad.
Også den har den bærende makt i foredraget, det uhyre optatte og men-
neskevarme som river med. Og enkelte avsnitt er mesterlige. Det er for-
trinlige ting i «I Skoledagene», og «I Manddommen» har en så merkelig
dristig og dyp scene som den hvor Kallem danser med søsteren Josefine.
Det kunstnerisk beste i den er skildringen av Josefine og hennes forhold
til broren. Også av Josefines mann, Ole Tuft, gis en menneskeskildring
av verdi. Men alt knuges ned av tendensen i boken, som leseren aldri får
fred for. Alt bokens materiale, alle dens forutsetninger er kjørt inn i ro-
manen, usmeltet og ubearbeidet, slik
Bjørnson hadde tilegnet sig det. Fortell-
ingen har derved fått en omstendelighet
som ikke er resultat av rikdom eller livs-
innhold. Et barn kan ikke bli sykt i denne
bok uten at vi får sykdommens diagnose
med latinsk betegnelse og lægemidler og
temperaturstigning. Og slik er det i alt,
i tanker og menneskeskildring. Intet får
vi tilegne oss av oss selv, alt skal inn med
skjeer. Leseren får aldri arbeide på egen
hånd, trettes ut og får trang til å springe
over.
— I 1894 utgav Bjørnson en samling
«Nye Fortællinger», hvorav de fleste i
stoff. og behandlingsmåte slutter sig nær
til de store romaner. De handler om ar-
velighet og om kamp for å nå frem til
selvbeherskelse. Den smukkeste av dem
er «Mors Hænder». I 1906 kom så hans
Bjørnsons statue i Oslo. Modellert av Ste- Å Ä 4
phan Sinding, avslørt 1. september 1899. siste roman «Mary», en ufin og ufrisk bok,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
