Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Jonas Lie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184 DE STORE DIKTERE
urolige og higende Per Skodje, som bygger Søndmørs-Ottringen og gjen-
finner fiskeplassen «Havbroen». Beretningen er fortalt i den enkle folke-
lige stil som han benyttet i fortellingen om Elias og draugen og enkelte
av sine Nordlands-sagn, og hvori der er en egen spenning og spenstighet og
en stemning dypt innenfra. I samme enkle stil, anslått allerede i innled-
ningsordenes jevne og folkelige fortellerklang — «I Svartfjorden nordpaa
ved Senjen bode en Gut, som het Eilert» — er eventyret «Finneblod» for-
talt — et eventyr som ellers ved sin drømfylte, tilslørede stemning er helt
fjernt fra folkeeventyrenes tone. Til disse diktninger sluttet sig en for-
trinlig skildring av «Svend Foyn og Ishavsfarten».
I sin neste bok lyktes det Jonas Lie i en større roman å nå frem til
det han vilde, den klare virkelighetsskildring som skulde avspeile livet,
og derigjennem, ved selv å eie livets styrke, tjene livet. Det er den for-
treffelige sjøfortelling og ekteskapshistorie «Lodsen og hans Hustru» (1874).
Garborg har antatt at boken er et innlegg i tidens diskusjon om
ekteskapet. Det er uriktig hvis man legger vekten på at det er
et innlegg, et stykke problemdiktning. Romanen er skrevet ut
fra livsinntrykk, et slikt og mange slike ekteskap hadde Lie sett,
som holdt på å gå i stykker av mangel på tillit og fortrolighet,
hvor meget enn de to holdt av hverandre. Men Garborg har
på den annen side naturligvis rett i at selve emnevalget er
tidsbestemt. Tidens tanker, også om ekteskapet, levde sterke
i Lies sind.
Den seier Jonas Lie vant med «Lodsen og hans Hustru».
gav ham heller ikke klarhet og sikkerhet over sin diktnings
veier og mål. Efter den sterke og faste bok kom en lang rekke
usikre og dårlige. Han hadde tilbragt en tid i Italia, og sine
inntrykk derfra utnyttet han til «et digt fra Italiens Befrielses-
kamp», «Faustina Strozzi» (1875) og de to noveller «Fanfulla»
og «Improvisatoren», senere optatt i «Otte Fortællinger». Det
gikk ham ikke stort bedre med hjemlige emner, efter at han
var vendt tilbake og hadde bosatt sig i Kristiania. Han var
misfornøid med tiden og dens ungdom, og det var nu han holdt
sine to foredrag om «Idealisme og Materialisme», og for den
samme misnøie gav han uttrykk i den dårlige roman «Thomas
Ross» (1878). Bedre, mere underholdende, men ikke betydelig
er «Adam Schrader» (1879), en Kristiania-roman, halvt en ekte-
skapshistorie, om hvordan en mann som holder på å stivne i
et ordinært konvensjonelt liv, befries og forynges av en sund og
Jonas Lies Å o p Å
penneskatt. frisk og sterk kvinne. Derefter fulgte det måtelige skuespill
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
