Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Alexander L. Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ALEXANDER L. KIELLAND 219
— På mange måter har det vært søkt forklart hvorfor Kiellands for-
fatterskap sluttet så brått. Det har vært sagt at hans emnevalg var forbrukt,
Stavanger kunde ikke utnyttes mere, og utenfor disse hjemlige forhold
kunde han ikke komme, at det som særlig hadde vakt hans indignasjon
var slått til jorden, og det nye vakte mere mismot og forakt enn den
skapende vrede; at selve indignasjonsevnen var avslappet; at hans talent
var ikke større enn at det var gått med i den ivrige agitasjons-produksjon.
Men intet forklarer den plutselige avslutning. Forklaringen må sikkert
søkes i hans sykdom, som virket lammende på produksjonsevnen — hans
svake hjerte og hans økende sovesyke, — han kunde ikke lenger skape,
ikke lenger «finne på», — for skrive kunde
han til det siste, hans stil forfalt aldri —
det viser hans brever.
Som han merket at forfatterevnen tok
til å svikte, blev han grepet av angst og
uro — både over hvad han skulde leve av
og over hvad han skulde ta sig til. Han
blev redaktør og skapte en skarp lokalavis,
men gikk fort trett av det — det gav hel-
ler ikke noe levebrød. Så søkte han i 1892
stillingen som borgermester i Stavanger. Han,
kjøbmannssønnen med den nedarvede forakt
for embedsmennene, blev selv embedsmann.
Det var ham ikke helt behagelig eller smake-
lig, men han gikk til sitt arbeide med den
redeligste vilje og blev en meget brukelig
borgermester, pliktopfyllende og omhyggelig,
— han vilde vise hvordan en «folkelig em-
bedsmand» var, — selv om hans opfatning
av begrepet ikke falt sammen med tidens
gjengse opfatning av folkelighet og hans
embedsstyre ikke artet sig stort anderledes
enn andre embedsmenns.
Fra borgermesterstillingen i sin hjem-
by gikk han til stillingen som amtmann i
Romsdals amt — også til den med den
beste vilje. Men her var han en fremmed
og trett mann som lengtet tilbake til sin by
og sitt kjære Jæren. Over ham, den sunde
Minnesten avslørt 31. mai 1924 på Orre.
Stenen bærer følgende innskrift: Til
minne om Alexander L. Kielland er
denne sten reist på det sted, hvor han
hadde ønsket at hans grav skulde ligge.
De som kjente ham holdt av ham, de
som ikke holdt av ham, kjente ham
ikke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
