Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Kristian Elster
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
228 DE STORE DIKTERE
ytre handling, og den blev i sin tid opfattet og bedømt som en politisk
bok og som slik ansett for sin forfatters hovedverk. Og den har også som
slik sin verdi, det er tyngde og kraft i angrepet, og meget som fengsler
i skildringen av de kampperioder den forteller om: Holts seige kamp og
sønnen Knuts ungdomsoprør inntil han beveget dertil av faren reiser ut;
Knuts annen kamp, efterat han trett, mismodig, pessimistisk er kommet
tilbake fra de mange år i utlandet, uten tro på noe lenger; nu vekkes han
av Kornelia, gjenreises til kamp mot alle de herskende fordommer, og
denne gang kjemper han sin kamp behersket og velberegnende. Men det
er ikke lenger disse skildringer som er bokens egentlige innhold og var
det vel heller ikke for Fister da han skrev den. Det er menneskeskildrin-
gen og fremstillingen av forholdet mellem gamle Holt og sønnen Knut,
og Knuts og Kornelias kjærlighet. Forholdet mellem far og sønn er gjen-
gitt med overordentlig finhet. Gamle Holt har arbeidet sig op, han er noe
av en rabulist, men med trang til å bli regnet med og komme i kontakt
med samfundets fornemme, han er en hårdt pågående mann, en frem-
ragende dyktighet, men da han aldri kan ophøre å være en rasjonalistisk
radikaler, får han aldri fast fot i samfundet. Sin kone har han aldri for-
stått, hennes stille finhet, hennes lukkede fornemme sinn på en gang egget
ham og vakte hans onde samvittighet. Men efter hennes død strømmer all
hans lengsel efter ømhet og forståelse over på sønnen, hvad han har for-
brutt mot moren, vil han gjøre godt igjen mot Knut, hos ham vil han se
alt det fine, det fornemme, det av kultur og sjel han selv har vært lukket
ute fra. Men også her lider han nederlag. Nettop som han tror lykken er
vunnet og far og sønn har lært å forstå hverandre, kommer gjengjeldelsen
over Knut, ødelegger hans liv og tvinger ham bort igjen.
Kornelia har som så mange av Elsters kvinner det stille, lukkede,
dype, sannhetssøkende og lengselsfulle sinn. Men hun er dypt særpreget,
eiendommelig og fengslende. Hun er opdradd blandt pietistene, men
hennes vilje er ukuelig og sterk, og da hun først gjennem kjærligheten til
Knut er blitt seende og har brutt, ikke med sin religiøse følelse, men
med alle bånd, kan intet stanse, hindre eller skremme henne. Beretningen
om hvordan kjærligheten mellem henne og Knut våkner og vokser er noe
av det skjønneste og fineste Elster har skrevet — det er som man ser
hvordan livets og lykkens rødme for en kort stund farver den <«blege
Kirkegjængerske».
Romanens slutning har alltid — og med rette — vært klandret. Den
er også dårlig gjort, virker laget og teatermessig, men dens idé er ikke
tilsatt, den er i nøie sammenheng med bokens mening og med Elsters livs-
opfatning. Knut Holt har flyktet fra livet, veket unda fra de krav det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
