Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Kristian Elster
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
230 DE STORE DIKTERE
vesen, er i samfølelse med ham uten å tenke over det, lever i hans verden.
Det er nu hun griper til det munnhell, i hvilket hele hennes livsfilosofi
var innbefattet: «Det er dejligt at leve,» sagde hun.
Men som hun vokser op kommer hun i stadig fiendtligere forhold til
onkelen, slik to mennesker som aldri åpner sig, kan komme til hverandre.
Den kjærlighet som lever dypt i hennes sinn uten at hun aner det, slår
ut i lengsel, — men lengsel bort fra onkelen. Nu dras hun inn i den
annen stemningsverden, i bøkenes og poesiens, i utlengselens, det er den
verden, fortellingens «jeg» lever i, derfor tror hun, hun dras til ham. Alt
hun leser betar og besetter henne som en ny virkelighet, hun tar stilling
til poesiens mennesker som til livets. For i hennes sinn lever lengselen
tilbake til den virkelighet hun har brutt med, den er smerten i det hun
flykter fra, den er smerten i lengselen ut, smerten i skuffelsen over at
hennes forlovede, — nettop gjennem hennes kjærlighet — bindes så sterkt
til hjembygden, hun vil bort fra. Hun forstår ikke selv denne smerte før
hennes forlovede åpner hennes øine og får henne til å forstå onkelens
lukkede vesen og ufrivillig viser henne det umulige i en forbindelse uten
kjærlighet. Så hever hun forlovelsen. Men så dypt går smerten i henne,
så stor er skuffelsen, at hun mindre enn noensinne kan åpne sig for on-
kelen, som hun nu vet hun elsker. «Hvem mener du vilde tro mig efter
denne dag, og hvorledes kunde jeg tro mig selv,» sier hun. Og der kom-
mer ingen forklaring mellem henne og onkelen før den natt de seiler under
i stormen. Og da er hennes ord: «Lad mig fare,» sa hun, «det er det
samme, nu er det ikke tungt at dø.»
«En fremmed Fugl» er den sikreste, den mest modne fortelling Elster
har skrevet. I den er tonen hel og klar, intet svikter hverken i menneske-
skildringen eller naturstemningen og stilen er fast og gjennemarbeidet.
Redaktør Horst er estetikeren, som dumper op i naturlivet, betas en
stund av dets friskhet og dybde, men våger ikke helt å gripe det liv som
lokker ham, og vinner det
å hr 7 erd herde . derfor ikke. Hans livs
LTR hver Tre rd spørsmål blir om han
- do eviserok rar de— hadde vunnet hvis han
< Åerferis AA å riktig hadde villet, — «vi
Gr fa arr? co —
faar, hvad vi elsker.» —
KØ hver; om paa fierntkedtf fre Det er det som nager og
Po , Errønrtt Pre” lanse — . - R
Z = jager ham 1 hans alltid
fø % re tommere liv.
Selve idéen i novellen
Håndskrevet dikt av Kristofer Janson. har sammenheng med ti-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
