Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Tidens øvrige diktere - Nordahl Rolfsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS ØVRIGE DIKTERE 235
det minst for hans diktnings skyld. Hvad han
her har skrevet, bl. a. eventyrkomedien «Svein
Uræd», er ikke av synderlig verdi. Dog er gut-
teboken «Da jeg var Gut —» en fin og ekte
barnebok. Men ennu større fortjeneste har han
innlagt sig som redaktør av det beste barneblad
vi har eid, «Illustreret Tidende for Børn»
(1885—1893). Han har vunnet megen anseelse
som forfatter av lesebøker, den friske og norsk-
farvede «Læsebog for Folkeskolen», fra 1892 og
utover, og som utgiver av antologier og popu-
lære skrifter, «Norske Digtere» (1886), «Vore
Fædres Liv» (1888), «Norge i det 19. Aarhun-
drede», det siste i samarbeide med en rekke
andre forfattere.
En blott og bar publikumsforfatter, €1 s,han Nordahl Brun Rolfsen. Født
massefabrikant av romaner, var Frithjof Foss Vri - Kine Jaer vga r
(1830—1899), som under navnet Israel Dehn
utgav en vrimmel av bøker, «Skisser fra London», «Høit og lavt», «Se
Tiden an» o. s. V., som er gått helt til bunns i glemsel. Noen betydning
har hans for øvrig ufullendte «Arendals Bys Historie» (1889—93). Ikke
synderlig større verd, men dog med litt sterkere litterært preg, er de ro-
maner og fortellinger Kristian Winterhjelm (1843—1915) utgav, delvis
under navnet Johannes Normann, «Til Stadsraadstaburetten». «Farvel Han-
sen> o. fl. Winterhjelm levde siden 1883 i Stockholm som korrespondent
til «Aftenposten» og har også utgitt et par høikonservative politiske bro-
sjyrer. Alvorligere og inderligere følt, men almindelige og ukunstneriske
i sin utforming er de bøker fengselsprest Konrad Dahl (1843—1931) har
gitt, hvorav de beste er «Løven, Fortælling fra en Finmarksfjord», og
«Arne Livaag», fortellingen om en forbryders liv.
De kvinnelige forfattere er ikke meget betydelige. Adolphine Marie
Colban (1814—1884) opholdt sig en rekke år i Paris, hvorfra hun skrev
korrespondanser til «Morgenbladet» og til «Nyt Tidsskrift» om den fine
verden hun ferdedes i. Hennes noveller og fortellinger, «Jeg lever», «En
gammel Jomfru», «Thyra» o. fl. er lett fortalt og ganske ubetydelige.
Elise Sofie Aubert (1837—1909) skrev underholdende fortellinger for unge
piker, men virker betydeligere ved sine kulturhistoriske skildringer, «Fra
Hovedstaden i Syttiaarene» (1892) og «Fra de gamle Prestegaarde» (1902).
Hennes verdifulle brever og dagbøker er under titelen «Fra Krinoline-
Tiden. Elise Auberts Ungdoms-Breve og Dagbøger» (1921), utgitt av dat-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
