Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Hans Jæger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16 ÅTTIÄARENE
Det som altså skulde være det avgjørende nye, var at denne bok var
det første forsøk på deterministisk diktning. Den skulde vise hvordan
begavet ungdom gikk til grunne under samfundets moraltvang. Av kampen
mellem de naturlige tilbøieligheter og den gjengse moral opstår alle ulykker.
Som bevis lider romanen av den uhyre svakhet at dens ene hoved-
person, kadett Jarman, er et ødelagt, arbeidssky individ fra fødselen av,
hos ham er intet å redde under noen slags forhold, han er et ulykkelig
undtagelsesfenomen som intet
beviser og intet betyr.
Noe anderledes forholder
det sig med den annen ho-
vedperson, Herman Eek. Han
er en begavelse, en eiendom-
melig ulykkelig personlighet,
han går til grunne og med
ham går der noe tapt. Men
man være enig eller ikke enig
i romanens tendens, det blir
allikevel meget vanskelig å se
at det er ført noe avgjørende
bevis for at det er samfunds-
forholdene som tilintetgjør Herman Eek. Også i ham herjer oprinnelige
undergangskrefter, han står i et oprinnelig og uavhjelpelig fiendtlig forhold
ikke til samfundet, men til menneskene, og vilde hatt den samme skjebne
hvordan verden enn var innrettet.
Hans Jæger på «Grand». Tegnet av Chr. Krohg.
Som roman er «Kristiania-Bohemen» svær å komme igjennem. Rent
bortsett fra dens ofte usmakelige detaljutmalinger og uverdige, ukontroller-
bare angrep på navngitte personer, er den trettende, grå, livløs, utarbeidet
I en seig og ensformig stil. Som eksempel på den nye deterministiske
diktning virker den meget avskrekkende.
Boken blev straks efter at den var kommet ut beslaglagt, og beslagleg-
gelsen førte til en av de voldsomste litterære feider vårt samfund har kjent.
Beslagleggelsen fant sted under et liberalt ministerium, vårt lands første, og
venstrepressen stilte sig usikker og vaklende. Den blev fremmet av statsråd
Aimar Sørensen — «denne halvdannede taapelige person» kalte Ludvig Meyer
ham i stridens hete. «Dagbladet» (Lars Holst), som var bange for å støte
venstreungdommen, vaklet frem og tilbake, «Verdens Gang» (0. Thommes-
sen) forsvarte beslagleggelsen. De ivrigste forkjempere for Hans Jæger var
Ludvig Meyer og Christian Krohg. I den nystiftede «Frisindede Student-
forening» blev spørsmålet optatt til diskusjon under form av en debatt om
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
