Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Arne Garborg
 << prev. page << föreg. sida <<      >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARNE GARBORG 23
Under sitt ophold i Risør — han opgav snart lærergjerningen — tok
han til å utgi et blad, som først het «Seminaristen», men som senere blev
omdøpt til «Lærerstandens Avis». En tid flyttet han med bladet til morens
gård ved Stavanger, men da en loftsbod, en håndpresse og en enkelt gård
ikke gir de beste betingelser for utgivelse av en avis, flyttet blad og red-
aktør igjen, denne gang til Tvedestrand.
Ved siden av sin egen avis skulde han SNF
også redigere «Tvedestrandsposten». LA PD yr Jay
I denne sin første skribentvirksomhet PN Vy
kom Garborg sterkt under påvirkning av 7 ren E byrgpr
Ibsens diktning. Han verger sig mot den ad Kuhn fram Varden:
og vil ikke fanges inn av dens skepsis, Pr
men merkes av Ibsen, i stil og tankegang, 4 sn fak Po APIE
både i sine mangeartede artikler i «Lærer- peer ut Åh pk Me Å EGG
standens Avis» og i det underlige bind tv4 dn trvt XG j forte Ven |
diktning «Smaa-Stubber» han utgav i 1873 Ördun Kan dr
under navnet Alf Buestreng. Hovedinn- Pntpaten
holdet i det lille hefte utgjøres av «Hvem st
har rett? — Et Blad, revet ud af Dagens
Livsdrama», en versifisert dialog mellem representanter for forskjellige
livsanskuelser, en statskirkeprest, en Brand-lignende forkynner, en material-
ist, en gudsfornekter. Det er den rene «Brand»:
Her maa en storm, som knuser dødens baad, —
en storm, der sønderriver alle hjerter,
en storm, der skaber vé og kval og graad,
thi hvis der gives noget frelsens raad,
saa maa det gives gjennem tunge smerter!
Her maa en storm, der river alting med,
en storm, der ender søvnens sløve fred, —
aa! hele verden maa som sagt gaa under —
og da først det mod frelsens vaar-dag stunder.
Og samme år som han opgav sin redaksjonsvirksomhet i Tvedestrand
og reiste til Kristiania, utgav han en Ibsen-kritikk, «Kejser og Galilæer.
En kritisk Studie» (1873), et — ut fra Garborgs standpunkt — utmerket
kritisk arbeide, fullt av beundring for Ibsens dikteriske evner, vergende
sig sterkt mot innholdet og hele Ibsens tankeliv, — tvilen, sier Garborg,
er ikke noen gave og kan ikke gjøre noen til dikter. Det er sin egen tvil
han kjemper imot. Tidens strømninger fikk sterkere og sterkere makt over
ham, men ennu tar det formen av kravet om en personlig og sterk tro
istedenfor den offisielle kristendom. Ut fra dette syn er det han tar stilling
 << prev. page << föreg. sida <<      >> nästa sida >> next page >>