Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Amalie Skram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMALIE SKRAM 41
i romanen, Ory, som blottende ung og uvitende gifter sig med en i alle
henseender helbefaren, men godmodig skibskaptein, er skildret med en
slik medviten, en slik lidelsesfull trengen inn i alle hennes sinns hemme-
ligheter, at vi må bøie oss for den forferdende sannhet. Nettop fordi Ory
så uvitende, så uerotisk kastes inn i ekteskapet, må det ødelegge henne,
gjøre henne rå, fylle hennes sinn som ingen lidenskap eier, med en for-
dervende og smittende nyfikenhet, som gjør ekteskapets dager og netter
til et stinkende inferno for det ordinære stykke sjømann som hadde trodd
han skulde ha fått så megen glede av den unge uskyldige piken. —
Skildringen av livet ombord viser en evne til å tegne miljø og situasjon,
som slett ikke kom til sin rett i Kristiania-fortellingene.
Mellem «Constance Ring» og «Forraadt» ligger en del noveller, «Bøn
og Anfægtelse» (1885), «Knut Tandberg» (1886) og noen barnefortellinger
(1890), samt den store Kristiania-roman «Lucie» (1888) — fortellingen om
hvordan en spissborgerlig og ordinær mannsperson gjør et forsøk på å
løfte sin elskerinne fra gaten op til de samfundslag som for ham er de
dannedes og respektables.
Noe av den samme atmosfære av motsetning mellem borgerlighet og
det oprørske og ulovlige, er det i skuespillet «Agnete» (1893), men kon-
flikten er her av en ganske annen
indre sjelebestemt art enn i «Lu-
cie». Amalie Skram hadde engang
før — sammen med Erik Skram —
forsøkt sig på et skuespill, en
slags Kristiania-komedie «Fjeldmen-
nesker» (1889), men kommet meget
slemt fra det. Men «Agnete» er
et av hennes ypperste arbeider, et
merkelig skuespill ved den liden-
skap og klare kraft hvormed hoved-
personen er utformet. Skuespillets
miljø er trist og dets mennesker
simple. Men Agnete selv, tross hun
har brutt med samfundet, tross hun
"har stjålet for å holde sig oven
vanne, tross all fornedrelse, — hun
er stolt og storladen og skjønn og
langt overlegen den <«hederlige»
mann som ikke har mot til å gifte
sig med henne. Skuespillet er ut- å
TEEN
formet i heftige og kraftige dra- Amalie Skram 1890.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
