Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Amalie Skram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMALIE SKRAM 43
slektens skjebne innhenter også
den beste og setter enten forbry-
terens eller den fordømtes stem-
pel på hans panne. De lever under
én lov, de opfyller forbannelsen:
værer fruktbare og formerer eder.
Her skrev hun om de menne-
sker og det liv hun kjente — hen-
nes samtidige Bergen opstod i
disse bøker som i ingen annen
diktning fra vår tid. Men det er
ikke den snurrige morsomme by
som så mange kan anekdoter om,
— det er den snevre, sladder-
lystne,halvstore, triste handelsby,
slik Amalie Skram kjente den.
Serien begynner med skildringen
av den fattige strilefamilie i «Sjur
Gabriel» — fattigdom og sykdom
og drikk og religiøsitet i et eneste
uhyggelig flettverk, slit og slep
uten en lysning, alltid med følel-
sen av at forbannelsen er over
dem, av at Guds vrede forføl-
ger dem, at fortidens syndeskyld
truer med å knuse dem. For all
denne livets elendighet er det bare
Amalie Skram. Karikatur av Olaf Gulbransson.
ett som hjelper — brennevinet.
Efter denne mørke, gripende skildring fra strilelandet følger man i
sjøromanen «To Venner» Sjur Gabriels sønnesønn Sivert — hovedpersonen
også i «S. G. Myre» og i «Afkom». Sivert er en snild gutt, som der ingen
villskap er i, intet oprør i nogen retning, men han er gjennemsyret av
løgn, av feighet og av falsk følsomhet. Og han er ganske uten holdning,
består bare av tilfeldige innfall, en streber som også kommer op, inntil
han ender på bodsfengslet, hvor han omvender sig. Ham har fru Skram
kjent til bunns, ham har hun kunnet følge i alle hans smutthuller og i
alle hans løgnaktige fantasis kroker og bakveier. Så fullt ut har hun kjent
ham, at hun kan vise ham enkel og naturlig og selvfølgelig selv i de
mest forferdende og ufattelige situasjoner som da han (i «S. G. Myre»)
dreper farmoren. Han har egentlig aldri noen samvittighet, bare en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
