Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Gunnar Heiberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48 ÄTTI-ÄRENE
her som så ofte ellers under for den svakhet å gjøre sine motstandere for
små. Den merkeligste skikkelse i dramaet, — og hennes skjebne gir også
angrepet styrke, langt mere styrke enn det får gjennem fremstillingen av
hovedpersonen, — er fru Anna Hielm, denne dype og varme, ærlig og
inderlig følende kvinne med det egenartede temperament. Hennes skik-
kelse og tegningen av en rekke fortrinlige bifigurer er det som gir skue-
spillet dets betydelige verdi.
«Kong Midas» efterfulgtes med års mellemrum av en rekke satiriske
skuespill, rammende politikk, presse og samfundsforhold. De er alle
hånlige i sin satire, spotten kan ikke bli ubarmhjertig nok, hans vrede eier
ikke patos, men alle foraktens uttrykk. Ganske eiendommelig er det å
iaktta alt hvad disse skuespill kan ha av direkte forkynnelse, av begestring,
av varm tilslutning — det er ikke meget — det eier hans unge piker ord
for. Mennene svikter, unge og gamle, men de unge piker har den ranke.
reisning, til dem har han tillit, til dem tør han betro den begeistring som
så ofte er blitt ham til skuffelse...
Disse satiriske skuespill er det sosiale drama «Det store Lod» (1895),
den politiske satire «Folkeraadet» (1897), skuespillet om pressen «Harald
Svans Mor» (1899), komedien om familiefølelse og altruisme «Kjærlighed
til Næsten» (1902), 1905-dramaet «Jeg vil værge mit Land» og satiren over
de store menns små sønner «Paradesengen» (1913).
Det er i disse satiriske idé-dramaer en egen blanding av aktualitet,
som kan nærme sig revyen, og en fjernhet, en abstrakthet i tanken, en
hengivelse til ideen, som kan medføre at menneskene i dem mister sin
umiddelbarhet og blir bare et dramas handlende figurer. En kan stundom
synes at disse personer midt i sin tilsynelatende ulogiske overraskende
handlemåte ikke handler ut av umiddelbar livsfølelse, men er logisk idé-
bestemt som personer innen den Heibergske sær-verden. Hans mennesker
er aldri døde, aldri likegyldige, aldri tilfeldige for oss; men skjønt deres
tale kan høres så umiddelbar ut, er det ofte sann umiddelbarhet de mang-
ler, de lever i en bestemt idéverden hvor allmakten Gunnar Heiberg rår
over dem. Når de allikevel virker så sterkt på oss, er det fordi denne allmakt
er så lysende intelligent, eier så brennende makt og så tindrende ord...
«Det store Lod» er et skuespill om pengenes makt. En ung arbeider-
fører Haller står rede til å føre arbeiderne ut i den avgjørende
kamp, han er elsket og fryktet. Den femtenårige Ilka søker ham for å
redde sin onkel statsministeren, men gripes og overvinnes av det farlige i
ham, den dristige fattige folkefører blir hennes helt. Da vinner Haller det
store lodd, han blir rik. Noen fin og fornem kampens mann har han aldri
vært, styrken lå ikke i hans sinn, men i hans situasjon, han hadde intet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
