Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Theodor Caspari - Kristofer Randers - Alvilde Prydz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78 ÄTTLÄRENE
Aarhundrede» (1917). Også her er det
avsnitt det mest verdifulle, som omhandler
høifjellet. Nær inntil denne slutter sig
«Fra bygdevei og sætersti» (1926). Et
bind erindringer «Fra mine unge år» kom
i 1929.
Enn mere stridbar og polemisk var
Kristofer Randers (1851—1917). Allerede
før han i «Polemiske Sonetter» trådte i
skranken for Ibsen og Bjørnson mot Cas-
paris angrep, hadde han utgitt en vesent-
lig polemisk diktsamling «Med Lyre og
Lanse» (1879). Han vedblev alltid å være
en heftig beundrer av Ibsen, og under sine
angrep på naturalismen og bohemen søkte
han støtte hos Ibsen som individualismens
dikter. Sin diktsamling «Frie Ord II»
(1891) gav han følgende tilegnelse: «Til
Kristofer Randers, f. i Aremark 1. apr! Fenrik Ibsen, individualismens digter, i
EE JE dyb taknemmelighed for, hvad han har
lært mig: at skrive vers og at foragte massen». Hans polemiske vers har
da også megen ibsensk efterklang, men ikke synderlig kunstnerisk kraft,
det er vrede og lede over naturalistenes «raahet» og trettende debatter,
mot hvilken han stiller den virkelige naturs freidige livslære.
Hans polemiske diktsamlinger omfatter foruten de før nevnte, «Frie
Ord I» (1883) og «Tidsruner» (1894). Større verdi har hans rent lyriske
dikte, «Vaarbrud» (1880), «Unge Sange» (1885), inneholdende bl. a. den
ofte sungne «Jeg vil ud —, «En Kjærlighedsvaar» (1894), «Fester og
Minder» (1900), og «Sol og Skygge» (1911). Hans naturkjærlighet og
kjennskap særlig til Sunnmørnaturen fyller «Norsk Natur. Stemninger og
Skildringer» (1887), likesom han har skrevet en reisehåndbok over Sunn-
møre (1890).
Følgende sitt egen sinn, hverken sluttende sig til naturalismen eller
foretrekkende den realistiske retning, skriver Alvilde Prydz sine bøker.
Hun var en ensom skikkelse, langt mere poetisk og lyrisk beveget enn det
var vanlig i tiden. Hun kommer aldri virkeligheten helt inn på livet, men
fyller sin diktning med en fantasiverden, preget av ensomhetsfølelse, av
overspente tanker og heftige stemninger, av lyrisk svermen, av grublen og
drømmer og befolker denne sin verden med stolte egenrådige kvinner og
menn. Hun er grepet av et svermeri mot himmel og stjerner, men det er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
