Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Alvilde Prydz - Helene Dickmar (Hanna Andresen Butenschiøn) - Clara Tschudi - Constantius Flood
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
80 ÄTTI-ÅRENE
Det store publikum vant Alvilde Prydz med den lyrisk utformede
roman «Gunvor Thorsdatter til Hærø» (1986), — ikke minst ved at
Bjørnson slo veldig til lyd for boken. Den hører imidlertid til hennes
svakeste og minst ekte frembringelser. Naturstemningene og den ideali-
serende menneskeskildring eier en viss lyrisk kraft, men det er megen hul
patos i den, og dens Nordlandsskildringer virker alt annet enn pålitelige.
Efter noen mindre arbeider og et skuespill «Aino» (1899) fulgte den
store, nærmest mislykkede roman «Det lovede Land» (1902), det bleke skue-
spill «Undine» (1904) og igjen en rekke romaner og fortellinger, «Barnene
paa Hærø Gaard» (1906). «I Ulvedalen» (1909), «Mens det var Sommer»
(1911), «Torbjørn Vik» (1913), «Paa Granem Gaard» (1915) og «De Dage
og de Aar» (1919), alle preget av den samme idealitet, den samme høie
livslengsel og lyriske naturfølelse og en alltid økende fjernhet fra virkelig-
heten.
Langt mere jevn, mindre eiendommelig og personlig er de bøker
Helene Dickmar (Hanna Andresen Butenschiøn f. 1851, d. 1928) har utgitt.
Hun begynte med noen kritisk-polemiske brosjyrer særlig om kvinnesaken
og moralspørsmål, sterkt optatt av de problemer som reiste sig av Ibsens
og Bjørnsons diktning. Det var «En Qvinderøst i Handskespørgsmaalet,
aabent Brev til Professor Monrad» (1886) og «Om Ægteskabsidéen i Fruen
fra Havet» (1889). Først i 90-årene begynte hun som forfatterinne med
tendensromanen «Ud i Livet» (1890) efterfulgt av fortellingene «Ellen»
(1893), «Psyche» (1906), «Det gyldne Bæger» (1910) og «Danserinden»
(1918) og skuespillene «Korsvei» (1901), «September» (1903) og «Som
vi nu er> (1915). Tendensen er moraliserende, hennes livssyn religiøst
farvet, hennes fortellermåte jevn og hennes menneskeskildring konvensjo-
nell. Størst verdi har et bind barndomserindringer «Barneøine» (1923).
Clara Tschudi (f. 1856) har vunnet en stor lesekrets også utenfor
landets grenser ved sine populære og lettleste historiske levnetsbeskrivelser
og skildringer. Sin egentlige forfattervirksomhet åpnet hun med den livlige
og underholdende skildring av keiserinne Eugenie (1891) og senere er
fulgt en lang rekke lignende bøker «Keiserinde Augusta», «Marie Antoi-
nette», I—III, «Keiserinde Elisabeth», «Napoleons Moder», «Napoleons
Søn», «En forglemt Heltinde» (dronning Maria Sophia av Neapel), «Ludvig
II af Bayern», I og II, «Goethes Mor», «Dronning Hortense» og «To Keiser-
kroner» (Wilhelm I’s mor. Maximilian og Charlotte av Mexico).
Constantius Flood (1837—1908) skrev i 80-årene en lang rekke folke-
lige underholdningsromaner, som engang var meget lest, men som nu er
så godt som glemt. Til de beste hørte «Sterke Jansen» og «Under Kaper-
flag», halvt historiske romaner, slett ikke dårlig folkelig lesning. Varigere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
