Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Sigurd Ibsen - Hartvig Lassen, Henrik Jæger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK JÆGER 91
mann, og tross hans høie kultur, hans om-
fattende innsikt og klare forstand fikk
hans litterære arbeider det abstrakte preg
som gjerne kjennetegner den litteratur
som skrives uten levende kontakt — i til-
slutning eller motsetning — med et publi-
kum. Han var en internasjonalt preget
ånd, mere vidtskuende enn de fleste nord-
menn, men samtidig rotløs, hjemløs, også
i den tid han virket og arbeidet hjemme.
Han var en tid medredaktør av «Nyt
Tidsskrift», utgav «Ringeren» (1898—99),
og har skrevet flere politiske avhandlin-
ger. Det betydeligste han har skrevet, er
de filosofiske betraktninger «Menneskelig
kvintessens» (1911), men også =essay-
samlingen «Nærsyn og indblik» (1912) mHenrik Jæger, f. i Bergen 4. jan. 1854,
død i Oslo 19. desbr. 1895.
er av verdi. Han har skrevet et par skue-
spill «Robert Frank» (1914), et abstrakt og livløst politisk skuespill, og en
vittig liten komedie «Erindringens tempel» (1917).
— Den mest innflytelsesrike litteraturkritiker ved siden av Hartvig
Lassen er fra slutten av 70-årene og ut i 90-årene Henrik Jæger. Hartvig
Lassens betydning ligger i hans tidligere omtalte Wergelandsforskning og
utgivelsen av Wergelands verker. Han har også skrevet verdifulle artikler
om Holberg, Tullin, Baggesen og Welhaven, samlet i «Afhandlinger til
Litteraturhistorien» (1877). Mot den nye tid optrådte han strengt av-
visende og så som regel med misbilligelse på tidens diktning. Som kon-
sulent og censor ved Christiania Theater øvde han en ikke gagnlig inn-
flytelse på valg av repertoar og blev gjenstand for et voldsomt angrep av
Erik Vullum i et anonymt flyveskrift «Hartvig Lassen og Theatret og
Theatret og Hartvig Lassen — dette sørgelige Forhold til indbyrdes Skade
og Fordærv!» (1873). Henrik Jæger (1854—1895) stillet sig mindre opposi-
sjonelt til 70-årenes diktere, han er en ivrig beundrer av Ibsen, men tok
dog oprinnelig sterk avstand fra «Gjengangere». Men når det kom til den
yngre generasjon, til hans egne samtidige, var han straks kjøligere, og til
bohemtiden og dens litteratur stillet han sig vesentlig avvisende. Hans stil
er lett og populær, men upersonlig, hans dommer klare, men ikke dypt-
gående. Noen sterk følelse gav ikke diktningen ham, den mere interesserte
enn grep ham. Hans første kritiske arbeider er «Litteraturhistoriske Penne-
tegninger» (1878) og «Norske Forfattere» (1883). Han skrev den første
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
