Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Gerhard Gran - Jørgen Brunchorst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GERHARD GRAN 93
litteraturforskning ved universitetet, denne videnskap som så lenge hadde
ligget nede, fikk en blomstringstid, og en rekke unge filologer kastet sig
med iver over litteraturhistorien. Gran grunnla det litteraturhistoriske
seminar ved universitetet (1903), hvortil blev knyttet utgivelsen av «Smaa-
skrifter fra det litteraturhistoriske seminar». Som Grans elever ved uni-
versitetet er utgått blandt andre professorene Paasche og Bull, dr. Herman
Jæger, Valborg Erichsen, dr. H. Beyer og dr. Å. Winsnes.
I 1890 grunnet Gerhard Gran sammen med Jørgen Brunchorst det ut-
merkede tidsskrift «Samtiden», hvis eneredaktør han var fra 1892 til sin
død i 1925. Han har redigert «Nordmænd i det 17. Aarhundrede» og skre-
vet flere av verkets biografier. I 1913 grunnla han det store videnskapelige
tidsskrift for litteraturforskning «Edda» hvis redaktør han var.
Lenge var Gran først og fremst pedagogen, utgiveren og redaktøren og
forfatteren av enkelte kortere artikler. I 1899 utgav han den utmerkede
skildring av Wergeland og hans samtid, «Norges Dæmring», og i annet tiår
av dette århundre begynte han et større anlagt selvstendig litteraturhistorisk
forfatterskap. Hans største arbeide er verket om Jean Jacques Rousseau,
hvorav det foreligger to bind, «Barndom og Ungdom» og «Gjennembrud
og Kamp», begge fra 1911. Av større verker foreligger enn videre «Henrik
Ibsen. Liv og Verker. I og II» (1918) og «Alexander L. Kielland og hans
Samtid» (1922). En lang rekke kortere avhandlinger har han samlet i
«Norsk Aandsliv i hundrede Aar», I—III (1916—1919) og «Fremmed
Aandsliv» (1920), og i en liten avhandling «Religiøs Uro. Streiftog» (1912)
har han søkt å kaste lys over tidens våknende religiøse bevegelse. Ffter
hans død blev på grunnlag av hans forelesninger utgitt «Charles Dickens»
(1925), nærmest en introduksjon til Dickens verker, et ufullendt og ube-
arbeidet, men inntagende lite verk.
Gerhard Grans styrke som skribent var en overordentlig klarhet og en
usvikelig likevekt og naturlighet. Han kunde dypt og ærlig beundre en
dikter, men han lot sig ikke imponere til underkastelse, og han lot sig enn
mindre overvelde av det videnskapelige i sitt eget fag. Av alle våre litteratur-
forskere var han den som minst var «fagmenneske», intet lærd støv hindret
ham i å se eller fra å følge diktningen og dikterne levende. Hans videnskap
hindret ham heller ikke i å være meget underholdende i sin fremstilling.
Han var visstnok sterkere optatt av dikterpersonligheten — ikke av dikte-
rens privatliv, men av personligheten som helhet — enn av det enkelte verk
og dets kunstneriske verdi. Han kunde gi fortreffelige miljøskildringer og
var en utmerket gjenforteller av tidsbegivenheter, og det er ikke helt tilfel-
dig at hans bok om Rousseau er stanset op foran fremstillingen av verkene,
og at den elskverdige og inntagende bok om Kielland ingen litterære gjen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
