Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Knut Hamsun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114 NITTLÄRENE
rinnelig enkelhet, som naturen selv gjør det; det evig uforklarlige i alt
av liv, i det enkleste og mest likefremme, det uforklarlige som alltid er og
som vi i dagliglivet ikke skjenker en tanke, mystikken i tilværelsen har fylt
denne bok med sin undren.
* - dr 77
ee
DEG |
Kato
Jan. 1974.
Hvad Hamsun selv sier om sine safnlede verker.
, «Markens Grøde» opnådde en popularitet som få bøker i samtiden og
- gav støtet til at Hamsun kort efter fikk Nobelprisen. Naturligvis var det
ikke få som var så litterært fine, at de trodde det var nødvendig å finne
boken dårlig, da de så hvor avholdt den blev. For disse og for dem som -
forlangte at for fremtiden skulde Hamsun bare skrive naturidyller i stil
med «Markens Grøde», kom hans neste to bøker «Konerne ved Vand-
posten» (1920) og «Sisste Kapitel» (1923) som en overraskelse. Det var
som Hamsun vilde vise i hvilken grad han skrev efter sitt eget sinn og ikke
spurte efter hvad folk ønsket eller ikke ønsket. Man kan ikke tenke sig to
bøker som er mindre egnet til å bli populære. De er like så beske og sam-
fundsfiendtlige, like så fulle av forakt og spydighet, som «Markens Grøde»
var full av skjønnhet og poesi. I de to siste bøker gir han de overflødige
og likegyldige og latterlige menneskers liv, bymenneskenes, hele den
grunne, flate og trivielle tilværelse fylt av unytte, sladder og ingen ting.
Den første av dem er den betydeligste og den som virker sterkest, en bitter
og besk bok full av lede og menneskeforakt. Romanens hovedperson er
det unyttige snyltedyr, en såre selsom, grotesk og ufyselig figur, den for-
henværende matros, gildingen Oliver. Denne ikke-mann gir sig aldri, han
resignerer ikke, han bøier sig ikke for skjebnen. Han agerer mann frem-
deles. Han gifter sig. Og hans kone får barn, det ene efter det annet, og
Oliver går omkring og spiller far, den ømme, omsorgsfulle far. Hans ulykke
vemmeliggjør ham, han blir fet, skjeggløs, uappetittlig, men han våker over
sin hemmelighet, han spiller komedien helt ut om at ingen vet det som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
