Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Knut Hamsun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
NITTI-ÄRENE
sanatoriet ligger Torahus sæter,
der bor Daniel, i ånd og gjerning
en slektning av mennene i «Mar-
kens Grøde».
I årene 1927—1933 gir Ham-
sun ut en trilogi «Landstrykere»
(1927), «August» (1930) og «Men
Livet lever» (1933). I siste bind
fører han menneskene i disse
romaner sammen med den verden
han har skapt i «Børn av Tiden»
og «Segelfoss By» — slutnings-
bindet om landstrykeren August
foregår i Segelfoss by og på Segel-
foss gård hvor Gordon Tidemand,
sønn av Theodor på Bua, nu
sitter og er konsul. Det er ikke
for kuriositetens skyld at Hamsun
fører disse to verdener sammen,
han slår en stor cirkel om dem
for å vise at de er skapninger av
Fru Hamsun og Knut Hamsun med barn. samme tid, — opkomlerbyen som
ES ikke blev til noe synderlig og
landstrykeren, han som er som en slags utsending i tiden, de finner hver-
andre, dermed er tidsbilledet avsluttet.
Den er blitt en kjemperoman på 1800 sider, landstryker-boken, skrevet
på et stort og rikt overskudd, ganske visst full av gjentagelser, men også
de henrivende, strålende av humør, hele boken fylt av livserfaring og vis-
dom. Hovedpersonen er August, et tydelig og spillevende menneske hentet
ut fra landstrykernes verden, en diktet skikkelse av de store dimensjoner,
et symbol. Han lever sitt liv under Hamsuns satiriske svøpe, fremført i
frihet til skrekk og advarsel; men han er også under Hamsuns nåde, han
gleder sig over ham, han er diktet med fryd og henrykkelse. Gang på gang
må Hamsun ta sig i det, han roper til leseren, glem endelig ikke at August
er født til advarsel! Han er i slekt med Hamsuns ubetingede helter,
han er av vesen romantiker og svermer, han har jeg-følelsen og den
plutselige skyhet, men han har ikke noe mysterium bak tingene, han er
tom. Han er herremann, ødsel, men det er ingen idé eller tanke i det,
ingen følelse heller, han er helt igjennem egoist, og han er egentlig en
pjalt med store talemåter — fordi han er tom, uten fremtid. Men se
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
