- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 5. Åtti- og nittiårene /
153

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Nils Kjær

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NILS KJÆR 153

«Det lykkelige Valg» på Nationalteatret.

intet drept i ham, bare skilt ham av med en mengde likegyldige og over-
flødige fornemmelser. Når livet vender tilbake med sin sundhet, blomstrer
det alt fra nytt av i ham, han skyter nytt liv. Fra nytt av. Ikke den
gamle kjærlighet, ikke de gamle forhold, ny kjærlighet, nye forhold. Hans
følelser er ikke avskårne bjerkekvister, de strømmer fra treets røtter...
Men for det som er dødt i et menneske, er det intet håp. De følelser er av-
skårne kvister, er de visne, så er de visne. Er de engang skåret over, kan
man ikke på ny få dem til å gro. I det levende døde menneske er der
intet opkomme.

I dette spill om død og liv kjemper to mennesker, mann og hustru.
Engang har de elsket hverandre, dengang de begge var unge og friske og
sunde. Så kom døden og merket ham, og hun blev hans pleierske av
ømhet og siden av plikt. Men i den stund han tror å ha vunnet frihet,
viser han henne hvor han ennu elsker henne, hvor det ennu er lue i ham.
Da elsker også hun ham, i ekstase, fordi hun tror han må dø og tror hun
gjerne vil han skal leve. Og så kommer han sig, sundt, naturlig, og det
er ingen lue i ham lenger, ingen ekstase, han begynner helt fra nytt av,
og i det nye er hun bare med som en fjern ømhet. Og i henne er alt
avskaaret, i henne er alt dødt, alt forgjeves, uten håp. —

— Nils Kjær dyrket sitt sprog med uendelig kjærlighet som det litte-
rære uttrykksmiddel det var ham. Intet kunde være ham fjernere enn
å gjøre sin kunstform demokratisk og legge sproget så nær som mulig op
til dagliglivets tale. Det var ikke på den måte han fikk det til å leve,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:50:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/5/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free