Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Tryggve Andersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158 NITTLÅÄRENE
figurer og levende mennesker. Vi innvies i de mest forskjellige skjebner,
og skjønt hver av disse skjebner er tidsbestemt og gir kulturbilledet, griper
de oss menneskelig. Minst de erotiske — Tryggve Andersen har aldri sin
styrke i skildringen av kjærlighet. Den spiller liten rolle i hans for-
fatterskap.
De tre ypperste beretninger er «Mened», «Høsttinget» og «Mens Skyd-
sen venter». I den mørke, stemningsmettede «Mened» er det beundrings-
verdig hvordan naturen, skogmarken lever i skildringen, gjennemtrenger
den, fyller dens stemning, til tross for at ingen forfatter kan være mindre
påtrengende i sitt naturmaleri enn Tryggve Andersen. — «Høsttinget» be-
retter om sammenstøtet mellem bønder og embedsmenn, og «Mens Skydsen
venter» gir kjøkkeninteriøret — tjenestefolk og skyssgutter sitter ved natte-
tid og venter på at gildet skal slutte. Her får vi høre bygdesagn og overtro,
og det er her — som ofte hos Tryggve Andersen — meget av folkeeven-
tyrets episke kraft i hans skildring.
Like så merkelige som interiørene er naturbilledene i denne bok. De
er som regel små, klare i tegningen, inderlige i stemningen og alltid til
for å fremheve den person som i øieblikket står i dem. — En eiendom-
melighet ved disse fortellinger er deres plutselige utgang, gjerne ved ulykke
eller uventet død, en uhyggelig brå avslutning som kaster skygge bakover.
I alt dette plutselige, uventede, rystende og uhyggelige rører sig i denne
virkelighetsnære, klare bok Tryggve Andersens romantiske gemytt.
«I Cancelliraadens Dage» gav med engang Tryggve Andersen navn
som en av de første i moderne norsk diktning. Boken innbragte ham
Houens legat, og med det reiste han til Tyskland og var ute et halvt års
tid. Kort efter utgav han et lite bind «Digte», noen bleke og usikre roman-
tiske vers. Han reiste igjen ut, denne gang til Island. Inntrykk fra denne
reise lever i novellen «Verdens Herre og Mester», hvis handling er henlagt
til Færøyene. Men den historiske roman, som han hadde samlet materiale
til, blev aldri ferdig.
Han tok ophold i Danmark og arbeidet videre med romanen «Mot
Kveld», som først stod som føljetong i «Verdens Gang» og derefter utkom
som bok i 1900. Det er sikkert den bok hvori han har nedlagt mest av
sin egen sjel, en bekjennelsenes bok. Den har mange svakheter, men for-
teller som ingen annen av hans bøker om sin dikters innerste vesen. Her
møter vi den fullblods romantiker, og det er den mest omfattende psyko-
logiske studie innen det felt som var hans særlige — alle bevissthetens
grenseområder. Hovedpersonen Erik Holk er utpreget nevrasteniker, ned-
brutt på sjel og legeme. Det dekkes ikke over at det er selvforskyldt.
Han tror småbyidyllen skal redde ham, men fra den stund han — halvt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
