Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Sigurd Mathiesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGURD MATHIESEN 187
her i hans fødeby. Her var så
myldrende fuldt af kvalfulde
erindringer. Af smaa pilne hen-
syn og dumme, nærsynte betragt-
ninger, der sved. En mærkelig
øm saarlidelse — næsten som var
der sprunget en aaben svulst et-
steds i hans underliv. Underlige
bebreidelser styrtede over ham.
Jog ham videre i fredløs tanke-
tyngsel... Fremad en maalvid
vei, hvor alene fattigdommen
fulgte ud i en graa og trøstesløs
skumring.»
I denne innledning er gitt
emnet og grunntonen i det meste
og det betydeligste av Sigurd Ma-
thiesens diktning. Den består av
romanene og mnovellesamlingene
«Unge Sjæle» (1903), «Hide TE
Unas> (1903), «Nag» (1905), «Augustnætter» (1907), «Hjemlig Jord» (1908),
«Satan som seirer» (1910), «Under Korsets Tegn» (1913), «Gjennem
Aarene» (1917), «Francis Rose» (1918) og dens fortsettelse «Den evige
Krig» (1921), og «Lykkens Vang» (1924). De fleste av disse romaner og
noveller, som er utformet i en eiendommelig og kunstnerisk sterktvirkende
prosa, i en lyrisk, opspilt, farverik, fantasifull og sensibel stil, handler alle
om angst og nag, fortvilelse og anger, stolt og syk selvhevdelse og under-
kastelse og ydmykhet. De forteller om det ensomme og utestengte, sjele-
syke og skremte menneskes fortvilede kamp i et lite, snevert og ufor-
stående småbysamfund. Gru og avsky for livet isprengt en besynderlig
svermerisk lengsel, skrekk over alle dets voldsomme inntrykk, angst over sitt
eget sinns syke mottagelighet, dets fullstendige fjernhet fra alle andre sinn,
er skildret med en fantasi og en intensitet og en smertefull medviden om
det ospilte og syke sjeleliv, som er overmåte merkverdig. I de senere
bøker, særlig i de to romaner om Francis Rose, er denne eiendommelige
stil betenkelig avslappet og selve beretningen glidd ut i en begivenhetsrik
og uvirkelig romantikk som ikke virker ekte. Men hvor han er på sin
høide, er han en sprogkunstner som få og en inntrengende skildrer av de
sjeler han studerer og kjenner. Bøker for det store publikum er disse verker
ikke, dertil er de for selsomme, for skremmende og uhyggelige. De tretter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
