Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Andreas Haukland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192 NITTI-ÄRENE
store Skoger» (1905), «Havet» (1906),
«Nybygger-Historier» (1907) og «Eli
Svartvatnet» (1909).
Disse bøker er utformet i en prakt-
full, men stadig mere utadvendt ordkunst,
det er prosalyrikk, hvor dikteren med
stadig økende ferdighet tumler med ma-
lende ord, glansfulle billeder, primitive
naturforestillinger, alt felt inn i sterkt
tegnede situasjoner og scener. Det ’er na-
turlyrikk, hymner til naturfølelsen og det
primitive liv, og man kan ikke annet enn
stundom rives med av dette veltalende,
ordglødende, billedrike foredrag, hvori
skoger og hav males med robust kraft.
Men man sitter igjen med et sug av tom-
het, og tar man bøkene på ny for sig,
leter man alltid forgjeves efter den ekte
og sanne stemning, den virkelige natur-
Gabriel Scott, f. i Leith 8. mars 1874. følelse, den ydmyke og inderlige hen-
Fotografi fra 1895. ;
givelse til naturen selv. Det er ordkunst,
praktfull ordkunst, det er en naturfølelse som det er gått litteratur i.
Han er ikke trådt naturen virkelig nær, han har tilegnet sig en oprinnelig
naturbeveget lyrisk stil og har ganske visst utformet denne stil til sin egen,
men rent litterært, naturfølelsen som skulde ha båret den, er glidd vekk,
iakttagelsen og den virkelige samfølelse med naturen er blitt borte. De
er mest av alt praktfulle og talentfulle illustrasjoner til en tidsstemning.
Og i hans senere bøker er det alltid mere og mere vanskelig å finne frem
til det ekte og pålitelige i skildringen, foredragets malende veltalenhet
dekker over en stadig økende tomhet. Som menneskeskildrer var han
alltid grunn, og hans lange romanserier om Gunnar Raben er av liten
verdi. Men hans stils farverikdom sikret ham et stort publikum for bøker
som «Gunnar Rabens Ægteskab» (1908), «Gunnars Lykke» (1910), «Orm-
ungen» (1912), «Til Rom» (1915), «Den nye Manden på Volden» (1920),
«Vildmarkens Barn» (1911), «Elg» (1921) og de store romaner fra saga-
tiden «Nornerne spinder» (1923—26), «Helge den unge», «Vikingeferden»
og «Svik og Sverd». Fra de senere år er romanene «Ane Marie Arnes»
(1927) og «Flo og Fjære» (1929). I de siste bøker vendte han tilbake til
sin ungdoms mnatursvermeri, novellesamlingen <«Navar-Nils» (1930) og
«Landeveiens Folk. Av en Eventyrers Roman» (1933).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
