Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Erik Lie - Sven Nilssen, Peter Lykke-Seest, Axel Maurer, Oscar Aagaard, Ivar Seter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ERIK LIE 203
«Honoré de Balzac, Menne-
sket og Kunstneren» (1893),
«Den europæiske Litteratur
i kulturhistoriske Billeder»
(1896), «Jonas Lies Oplevel-
ser» (1908), «Arne Garborg»
(1914) og «Indenfor Fæstnin-
gernes Mure. Skildringer fra
det beleirede Tyskland» (1918)
og «Jonas Lie. En livsskil-
dring» (1933). Hans skjønn-
litterære forfatterskap er dels
romaner som «Tolv Procent»
(1902), «Direktør Lyngs
Hjem» (1903), «Hans Ulrichs
Død» (1904), «Mogens Møl-
lendam & Sønner» (1909),
«Naadigherren» (1921), dels
guttebøker som «Finn Uræd»
(1908) og «Blandt Sigøinere.
En liten Guts Oplevelser»
(1915).
Til denne generasjon hører enn videre Sven Nilssen (f. 1864), som i
Erik Lie, f. i Oslo 23. novbr. 1868.
90-årene utgav en del lovende og talentfulle fortellinger og skisser fra
Stavanger, bøker som eide både ironi og stemning, — «Skygger» (1894),
«Dværgene» (1895), «Proletar» (1896) og hans betydeligste bok, den iro-
niske fortelling «Bark Franciska» (1901). — Sterkt farvet av 90-årenes livs-
følelse og form var Jappe Nilssen (1870—1931), som debuterte midt i 90-
årene med en bekjennelsesroman «Nemesis». Betydeligere er romanen
«Solefald» (1903), senere fulgt av «Kun én Gang Vaar» (1904), «Den gamle
Historie og andre Fortællinger» (1905) og «Faderglæde og andre Fortæl-
linger» (1911). — En fruktbar skribent er Peter Lykke-Seest (f. 1868), han
har skrevet revyer, romaner, skuespill og dikte, hvorav kan nevnes ro-
manene «Under Paddehatten» (1898), «Hø» (1899), «Moder Maanes Børn»
(1909) og «Skogene brænder» (1910), de siste med emner fra Mexico, og
«Det gjenfundne Landet» (1915) og skuespillet «Folkets Mand» (1902).
Ganske gode billeder for et borgerlig miljø gir «Ludvig Ludvigsen» (1924),
«En almindelig mands historie» (1926). Større i anlegg, men usikkert
gjennemført er romanen «Dybet» (1932) om kunstnere og andre mennesker
som er gått under i tilværelsen. — Axel Maurer (1866—1925) huskes best
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
