Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Hans Wiers-Jenssen - Anders Stilloff - Carl Schøyen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
CARL SCHØYEN 205
hans Hustru» (1907). Den er eiendom-
melig også ved sitt kulturhistoriske preg.
Innenfor den kulturhistoriske skildring
i krøniker og skuespill er det at Wiers-
Jenssen har ydet sin mest verdifulle kunst,
sikker som han var i sin viden om vest-
landske, særlig bergenske kulturforhold.
De beste av hans krøniker er samlet i
«Tante Mine fortæller» (1910), «Krøniker
fra den gamle By» (1916) og «Laurentius
og andre Krøniker fra den gamle By»
(1923). Den samme forening av kultur-
historisk viden og dikterisk evne er det
i de to gode, men utrykte skuespill, kome-
dien «Jan Herwitz» og tragedien «Anne
Pedersdotter».
Som et ganske usedvanlig lovende
dramatisk arbeide kom Anders Stilloffs
(f. 1866) skuespill «Sagfører Hellmanns»
(1899, opført 1902), en streng realistisk diktning, skarp i menneskeskild-
ringen, klart og virkelighetsnært utformet. Det efterfulgtes av det ikke
så gode, men dog dyktige og betydelige sosiale drama «Strid» (1900, opført
1902). Efter mange års taushet hvorunder Stilloff har virket dels som
redaktør, dels som teater- og litteraturanmelder, kom enakteren «Mariane»
(1924) og komedien «Familien Kingel» (1933) som i de første par akter
gir god familiekomedie.
Carl Schøyen (f. 1877) debuterte i slutten av 90-årene med en del
ytterst bleke vers i Vilh. Krags stil, nu forlengst glemt, og i 1908 utgav
han en novellesamling «Under Svøben». Men mange år efter begynte
han et nytt og langt betydeligere forfatterskap, halvt kulturhistorisk, halvt
kunstnerisk, en rekke stemningsrike skildringer fra Nordland. Den første
av disse skildringer var «Nord i Værene» (1915), efterfulgt av «Tre Stam-
mers Møte» (1918). Det er fortellinger om lapper og kvener, flyttfolk og
bofaste i traktene omkring Bossevarre og op til Altavann og riksgrensen.
Et tredje bind «I Same-Land» utkom 1924. Beretningene eier en egen
stille og dyp tone og forener det inngående kjennskap til stoffet med
dikterisk fantasi i fremstillingen. I 1924 utgav han en diktsamling som
han kalte «Juoigem. Samelandsdikte», og i forordet uttalte han at diktene
var holdt i stil med de lappiske juoigemsanger og knyttet til nomadelivets
gleder og sorger. Og sikkert er det at han har formådd å gi sin poesi det
Carl Schøyen, f.i Kristiansand 6. juli 1877.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
