Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Johan Frederik Vinsnes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
208 NITTI-ÄRENE
Gp
å sok
TE ta per De
Jk Kaen HE
å 2 De er An Å
efterfulgtes av den underholdende, men i sin kulturhistoriske stemning
usikre roman «Speilet» (1908) og av de to mislykte bøker «Johannes og
Helena» (1909) og «Regnbuen» (1910).
Med den store betydelige roman «Et Gatekryds» (1914) begynte Vinsnes
den annen del av sitt forfatterskap, det sosialt, moralsk og religiøst vek-
kende. Den psykologiske menneskeskildring var ham ikke lenger det vesent-
lige, men livsbelysningen og forkynnelsen. Han manet til alvor, til å rive
sig løs fra all overfladisk livsførsel og til å hengi sig til sinnets oplevelser,
til religiøs og sosial eftertanke. Alt hvad der synes ham tomt og ørkesløst
i tiden angrep han, han ropte sitt «alt er forfængelighet» over det moderne
samfund, og forkynte kjærlighet, broderfølelse mot dagens strid og klasse-
kamp. Hans religiøse sinn var fylt av medlidenhet, men også av rettferdig
harme, han var både en tukter og en trøster, og denne hans livsopfatning
gav de gode av hans bøker en egen varm patos, det kan være salmetone
i hans forkynnelse. Men det kunde også komme preketone i den, og hvad
verre er, den kunde synke ned til en besynderlig platthet, hans forsøk på
å gjøre sin kristendoms forkynnelse jevn og lett forståelig kunde som i
den helt religiøse bok «Flugten» (1920) bli ordinær, smakløs og likefrem
komisk. — Høiest når han i «Et Gatekryds», den gir hans kunst i dens
rikeste utfoldelse, hans forkynnelse, når den forener eftertanke med varme
og inderlighet. Den er preget av Vinsnes" personlige erfaringer fra den tid
han var apoteker på Oslos østkant og gir fantasisterke og dyptfølte
skildringer av storbyens nød og elendighet og et galleri av selsomme, for-
komne og underlige eksistenser.
Hans senere forfatterskap blev mere og mere religiøst og moralsk for-
kynnende, mindre og mindre diktning. I «Brormand» reiste han sig med
megen kraft mot den snevre vestlandske pietisme, i «Dans» (1917) tuktet
han menneskenes lettsindige og overfladiske liv under verdenskrigen. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
