Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 DET TYVENDE ARHUNDRE
og hvis ytringsformer mest er blitt forbundet med skamfølelse. Det seksuelle
liv er fullt av hemninger, og den seksuelle konflikt kan som ingen annen
leve fortrengt og derfor føre til nevrose og hysteri. Seksualfunksjonen
begynner med livet selv, og denne opdagelse har ført ham til læren om
den infantile seksualitet. Barnets første libido — det er Freuds betegnelse
for alle former for seksualitet — gjelder foreldrene, guttens rettet mot
moren, pikens mot faren, med skinnsyke rettet henholdsvis mot far og mor.
Dette er hvad Freud kaller Ødipuskomplekset, som har spilt slik rolle for
litteraturen og litteraturhistorien.
Verdi både for diktningen og for litteraturforskningen har også Freuds
undersøkelser av drømmenes betydning hatt. Enhver drøm, lærer han, har
sin mening — og under denne mening kan man opdage en som ligger ennu
dypere. Drømmen arbeider med forestillinger som sammenpresses og lager
billeder på samme måte som kunstnerens skapende fantasi gjør det med
livsinntrykkene.
Gjennem sin lære om de fortrengte seksuelle komplekser og den fare
for menneskene det er i det krav kulturen stiller, at det må legges bånd
på det seksuelle liv, har ført Freud — og ikke mindre hans litterære ele-
ver — inn på tanken om befrielse gjennem et sterkere primitivt liv. Freud
har gjort omfattende studier over de primitive folkeslag, over primitiv
religion, over tabu- og totem-forestillinger hos de ville folkeslag, og søker
å forklare dem ved hjelp av psykoanalysen og derved gi et billede av religi-
onenes oprinnelse og eldste historie. Det er alt begreper som blir tatt i
heftig bruk av den antireligiøse litterære skole. Fra nu av — ikke minst
ved Freuds siste bok «Das Unbehagen in der Kultur» — er psykoanalysen
utviklet til en verdensanskuelse, og hvad litteraturen griper av den, er dens
frontstilling til kulturen: Kulturen medfører en ulyst som skriver sig fra
tilbaketrengt seksualitet, idet den tar den libido som oprinnelig var rettet
på det enkelte seksuelle formål, til bruk for samfundet.
I litteraturen blir dette til svermeriet for primitivitet, og kamp mot
puritanismen. I Amerika, som Freud gjestet i 1909, opstår en hel ny dikter-
skole som optar et program av hvad de finner anvendelig av Freuds lære,
særlig da om det befriede seksuelle liv og de primitive folkeslags enklere
og lykkefigere tilværelse. I Amerike er de forfattere som øver innflytelse
utover sitt lands grenser, og også på norsk litteratur, Sinclair Lewis, Sher-
wood Anderson, men fremfor alt Ernest Hemingway som likefrem danner
skole, til dels også Louis Broomfield, mens dramatikeren O’Neill, Amerikas
største kunstneriske navn, har betydd mere for teater og scenekunst enn
for diktningen, — fordi vår nye dramatiske litteratur er så fattig.
I England er den nye tids mest utpregede diktere og de som har øvet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
