Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Tiden - Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
foredrag som er sjelden i Norden, sterkt åndelig beveget og i besiddelse
av en utpreget kunstnerisk fremstillingsevne. Og stipendiat Fr. Macody
Lund (f. 1864), like betydningsfull ved sin originale, lidenskapelige per-
sonlige forkynnelse av sine idéer som ved sitt økonomisk-historiske for-
fatterskap, er av hele sitt sinn en glødende patriot, en svermerisk beundrer
av norsk middelalder, og utrettelig i sin kamp for å knytte sammen bån-
dene mellem vår gamle og vår nye historie. Hans hovedverk er «Norges
økonomiske System og Værdiforhold i Middelalderen» (1909) og det store
arbeide om gjenreisningen av Trondheims domkirke.
Tiden preges av en sterkt økende interesse for vår eldste historie og
litteratur. En av de ledende her er Fredrik Paasche, som skriver betydnings-
fulle verker om våre middelalderlige kvad, om kong Sverre og om Sturl-
ungene. Knut Liestøl (f. 1881) forestår den nye mønstergyldige utgave
av folkevisene (1920—24), skriver sin fortrinlige avhandling «Norske Troll-
visor og norrøne Sogor» (1915) og utgir med en ypperlig innledning sin
«Norske Ættesogor» (1922). Nye sagn og eventyr nedtegnes, en ny nasjo-
nalt innstilt landsmålslyrikk blomstrer op. Og Sigrid Undset skaper den
nye norske historiske roman.
Sigrid Undset. Da Sigrid Undset i 1911 hadde sin første store suksess
med romanen «Jenny» som grunnla hennes ry i Norden, blev det slått fast
at vi hadde fått en ny stor moderne forfatterinne. Det var den dristige
og realistiske skildring av samtidens unge kvinne og den sannferdige frem-
stilling av hennes erotiske følelse som vakte begeistring, forargelse og
diskusjon. Man nevnte henne som en ny Amalie Skram. Og det var jo
på en måte riktig nok det med den moderne realisme. Det nye århundres
unge generasjon hadde med «Jenny» fått sin første i ånd og sannhet sam-
tidige moderne forfatterinne, ny i menneskeskildring, ny i stil og fortelle-
måte. I det hele tatt, den som vil vite hvordan norsk ungdom var i århun-
drets første ti-år, skal alltid søke tilbake til denne roman og til fru Undsets
noveller. Unge ensomme kvinner, ranke og stolte, forbeholdne og fulle av
lengsel, dristige og desillusjonerte, selvoptatte fordi de ikke vant frem til
den tanke eller følelse som løftet dem ut over dem selv. De var utilfreds-
stilt i sin erotikk, men opfattet ennu erotikken som noe som angikk
sjelen like meget som legemet. De gikk i en lengsel efter å gripes av
den store kjærlighet, men nøide sig ofte i håpløshet med dens avglans,
til sinnets økende fattigdom og bitterhet eller til en heltemodig kamp for
å skape nye verdier. Så dristige disse kvinner kan være, lettsindighet fins
ikke i dem. De var irreligiøse som Marta Oulie i hennes debutbok, som
ikke tror på Gud fordi «verden er altfor urettferdig». Religion, kristendom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
