Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Utviklingen av denne
livsidé i hennes diktning
ser man klart og tydelig
når man sammenstiller
den ene av hennes mid-
delalderromaner «Olav
Audunssøn» med konver-
tittromanen <«Gymnade-
nia» og «Den brændende
busk». I begge står stri-
den mellem det å velge
Lykkes hus i Kalundborg, hvor Sigrid Undset er født.
sig selv eller Gud. Olav
Audunssøn ser valget, men velger sig selv og går under. Paul Selmer har
det samme valg og velger Gud og reddes.. I de moderne romaner — og i
«Ida Elisabeth» — står striden utenfor religionen, det er et verdslig valg,
men i virkeligheten det samme. Allerede for Marta Qulie stod valget mel-
lem henne selv og det «at gå op i et andet menneske». Hun velger sig selv
og derved tomhet og nederlag. Slik kjemper kvinnene i hennes moderne
romaner og noveller den samme kamp, de griper alle efter miraklet utenfor
dem selv, — noen finner det, men smertelig og glansløst, i følelsen for barna
og hjemmet, — som Uni i «Den lykkelige Alder» og «Fru Tjelde» og som
Ida Elisabeth. Jenny griper i lengsel og tomhet utover sig selv og gir sig til
det som ikke har levende verd for henne, og går under. I de første romaner
og noveller utløses idéen i heftig samliv med diktningens mennesker, og
her er ikke annen moralsk dom enn den som livsresultatene selv feller.
Med «Vaaren» førte hun inn i sin diktning den moralske vurdering.
Ut fra deres evne til å løse deres livsopgave som hustru og mor vurderte
hun nu sine kvinner og førte også ellers en skarp propaganda for sine
meninger. («Et Kvindesynspunkt», «Etapper»). Men i virkeligheten kunde
man den hele tid merke at denne vurdering ikke var henne nok, — valget
var henne ikke stort nok, ikke avgjørende sterkt nok utover en selv og
ens egoisme.
Hun stod nu selv utenfor «døren», — valget kunde ikke være moralsk,
men religiøst. Naturlig falt dette sammen med at hun vendte sig mot
norsk middelalder og den tids religiøse oplevelse. Hun var fra barneårene
opvokset med historie, hun kunde alt som kunnes skulde. Norsk middel-
alder hadde for henne en virkelighet like sterk i hennes sinn som den
samtid hun levde midt oppe i.. Og som hun utvidet sin diktnings verden
og gjorde norsk middelalder levende og dagklar for oss, uten romantikk,
kostymer og museum, — samtidig blev hennes idé og ledemotiv avklaret,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
