Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 DET TYVENDE ARHUNDRE
de kan ikke skilles» Men han dreper islendingen, fordi minst mulig skal
komme ut om det som er hendt. Dette blir den avgjørende begivenhet i
Olavs liv. Selve drapet betyr ikke så meget. Men Olav undlater å lyse
drapet på sig — for å verne Ingunn mot folkesnakket. Denne undlatelses-
synd kommer alltid igjen i de senere år, den blir det nagende åpne sår
i samvittigheten. Før han har skriftet og bekjent og tatt straffen, har han
ikke stilt sig på Guds side, det er det krav for meget Gud stiller til ham,
og som han ikke har mot til å følge.
Han og Ingunn flytter til Hestviken, men lykken flytter ikke med.
Olav gjør meget for å sone. Han tar den bortsatte Eirik, Ingunns sønn
med islendingen, til sig, anerkjenner ham som sin sønn og arving til alt
sitt gods. Det synes ham å være fullgodt offer for drapet. Men det er
ikke et aldri så tungt offer Gud forlanger, det er ham selv. Og det blir
grå og pinefulle år han og Ingunn lever sammen, — så grå at de legger
tyngsel på romanen, — skildringen selv blir grå og lang. Det som her
fengsler sterkest er skildringen av Eirik, han er løs og løgnaktig, lik faren,
men han elsker Olav over all måte og beiler alltid til hans gunst... Denne
delen av romanen slutter med Ingunns død, og igjen står Olav foran det
store valg, bekjenne alt og gi sig Gud i vold. Men ennu engang viker han
unda, beveget av Ingunns siste ord før hun dør og av hensyn til de to barn,
Eirik og hans egen datter. Han har ikke det avgjørende trosmot og lukker
sig ensomt inne i sin sjelekamp.
I annen del — «Olav Audunssøn og hans barn» — fortelles om den
ensomme kamp Olav fører — litt langtrukkent til å begynne med, men
med alltid stigende makt. Handlingen er nu samlet om Olav og hans barn,
Eirik, datteren Cecilia, pleiedatteren Bothild og mere i romanens utkant
Olav — den sønn han har med Torhild Bjørnsdatter. Det er beretningen
om barnas skjebne under farens tause, gledeløse vilje. Olav kan ikke redde
sig selv, han er fortapt. Men — slik er vel beretningen å opfatte — en
soning kommer engang gjennem Ingunns sønn Eirik — hevnersønnen som
han kalles. Det er bokens ypperste avsnitt — skildringen av Eirik, — beret-
ningen om hvordan den lettbevegede, omskiftende, nokså løgnaktige Eirik
vokser sig til marg og styrke, ikke endres, han har alltid sine svakheter
å kjempe med, men vinner klarhet over sig selv og derfor vilje —, alt ut
fra den grenseløse kjærlighet til ham som han tror er hans far..
Efter denne middelalderroman kom — som den måtte komme — kon-
vertittromanen, beretningen om hvordan den jevnt almindelige religiøst
indifferente Paul Selmer går over til katolisismen. Første del, «Gymna-
denia» kom i 1929, annen del, «Den brændende busk», i 1930. For bokens
idé er det allerede gjort rede. Men den er mere enn fylt av denne idé,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
