Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Olav Duun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
over til bygden og slik fører slekten videre, om Per som kjøper den gård
som siden blir slektsgården, Haaberg, men som selv ikke makter å løfte
den fulle byrde, på en gang å bevare tradisjonen og føre den videre, både
å være juviking og tilhøre bygden. Det makter derimot på sin måte sønnen
Anders, en fullblods juviking, hans kraft er allerede gitt i den ypperlige
slutningsscene i «Juvikingar», hvor han i gravølet efter faren for første
gang syner hvem han er, ikke stort mere enn gutungen. «Det vart til eit
lite sagn i bygda om han Anders på Haaberg: Det var vaksen kar til gut
lg ol Do at big Ha fel nøye ms De 14 eg Hi hd aa Mag 4
shøn å serhsii 20 ink beger hltee - Syøti vas i DA bøn tappe haslde bet has for. Dui muselo I Dei
va he gs Di måde ha ve met fs ed der han 0 hade Jpmense hi; oppå snslieleppan *
mi å hue NEA sjøs lade hs å 10 veke Ha feel å elade bk oppsllen verre mm fann
å 1 ” : Av Olav Duuns manuskripter.
ja. Han tok romme sitt, og han fyllte i det. Det og det sa han ved borde
etter faren; det vart til ei lang lekse med gode ord, etter som det gjekk
frå mann til mann. Per var det snart ingen som kom i hug meir.» Anders
er hovedpersonen i «I blinda». Det er alltid to slags mennesker i slekten,
de kraftige og handlende og fremadvillende som Per, Anders og siden Odin,
og så de svake og vikende som Jens og Petter, som alltid har et flir og
en hån til de overmektige brødre. Uforglemmelig i sin patos er i «I blinda»
en slik skildring som den hvori det fortelles om hvordan Anders søker
å helbrede sitt svake syn og blinder sig, en slik knapp og dristig styrke
i skildringen har ingen samtidig norsk forfatter... Ffter «I blinda» virker
«Storbryllope» svakere. Beretningen fører så over til den neste generasjon,
som med Peder forløfter sig på slektsverket, det faren, Anders, så stor en
juviking han var, aldri så klart. Betydelig virker her Äsel, Anders” datter,
den som nu er slektens kraft, og bevisst søker å bevare det gamle, vedlike-
holde tradisjonen, og som ser slekten som en slekt for sig selv, avsluttet,
utenfor bygden. Utviklingen føres videre av Odin, den sønn Elen, Äsels
datter, får med snekkeren Otte. «I Eventyre» fortelles Odins barndom, en
henrivende beretning, full av fantasi, forbløffende i sin intime innleven i
barnesinnets verden. Seriens svakeste del er «I Ungdomen», fortellingen
om Odins ungdomsår, tross glimrende partier en litt tung og uttværet
skildring, likesom skildringen av Odins forhold til Laurits, den glatte
kjeltring og rival, ikke alltid virker like overbevisende. Avslutningen gir
«I Stormen» med beretningen om Odins kamp mot og for bygden og hans
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
