Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Kristofer Uppdal - Kristian Elster d. y. - Sigurd Christiansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Og forbindende tanker er det også i alt det i romanene som omhandler
arbeidernes politikk, i skildringene av overgangen fra selv å være anleggs-
arbeider til å bli tillitsmann i partiet, og av hvordan det efter hvert blir
avstand mellem dem ute i arbeide hele landet over og dem som sitter
inne i byen og regjerer dem. Den centrale bok er her «Domkyrkje-
byggjaren». Hovedpersonen er Ølløv Skjølløgrinn, hvis ungdom blev fortalt
i «Trolldom i Lufta», han har sett sitt virke som et stort domkirkearbeide,
forbundet skal bli den kirke arbeiderne skal flytte inn i. Men han er i
virkeligheten langt foran de mange, inni en fremtid bare han ser, og derved
er han blitt en ensom, og det faller de mange små griske ærgjerrigheter,
som først og fremst ser forbundet som anledning til makterhverv for sig
selv, lett å felle ham. Fortrinlig er fremhevet motsetningen mellem arbei-
deren ute og tillitsmannen i byen, i hvem det straks er gått litt overklasse;
de lever i en hissig kamp for å erobre byen, samtidig som byen erobrer
dem. Det er en gjærende overgangstid, «ei graadig aametid» — — — «Ei
fødsle er ogso ei aame-tid, ja ei materialistisk tid.»
Størst bevegelse eier de bøker som skildrer arbeidernes liv ute ved
anleggene, og her åpenbarer også Uppdal klarest sin skikkelsesdannende
evne og sin skildrende fantasi. Det er bøker som «Dansen gjennem Skugge-
heimen», «Stigeren» — boken om anleggsarbeideren som mister samhørig-
heten med sitt arbeide og sine kamerater, taper arbeidets rytme i kropp
og sjel fordi han gifter sig med en jente fra bygden, får hjem og fast
bopel — og «Kongen», beretningen om Sulis-kongen og Tørbers vandringsår,
kanskje den fantasirikeste og sterkest virkende av dem alle.
Uppdals siste verk er en stor diktsamling, «Galgberget» (1930), full
av mystikk, dunkel og uklar, men egenartet og personlig. Dens innhold
er en slags religiøs selvbetraktning, snart i mørk mistro til mennesket som
natur, snart i forherligelse av sig selv som ånd. Det er en usedvanlig dikt-
ning, men vanskelig tilgjengelig.
Til denne generasjons forfattere hører også nærværende verks forfatter,
Kristian Elster d. y. (f. 1881). Han debuterte i 1907 med et bind «Fortellin-
ger» og hans hovedverker er romanene «Min bror Harris» (1917), «Av skyg-
gernes slekt» (1919), «Den skjønne ungdom» (1923), «Den hellige Andreas»
(1925) og «Bonde Veirskjæg (1933). Han har også utgitt en del
essays, «Fra tid til anden» (1920), «Digtningen og livet» (1928) og
«Skuespillerinne Johanne Dybwad. Til belysning av realismen i skuespil-
kunsten» (1931).
Sigurd Christiansen (f. 1891) hadde gjennem et femtenårig forfatter-
skap vunnet kritikkens ubetingede anerkjennelse og funnet tilslutning av
en ganske liten litterær menighet. Men for det store publikum var han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
