Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Regine Normann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
lighet, fra fattige, innestengte og uhyggelige forhold. Den dype følelse
av medlidenhet som lå under skildringen, var behersket og tilbaketrengt
av kunstneriske hensyn.
Efter disse bøker fulgte to varme, men mindre originale og eiendom-
melige skildringer, vidd hennes gjerning som lærerinne, fulle av ømhet
for barn, «Barnets Tjenere» (1910) og «Faafængt» (1911).
Men Regine Normann kjente også et annet Nordland enn det mørke
og stengte hun skildret i sine knappe realistiske bøker, og hun fikk i dem
bare gitt uttrykk for en side av sin natur, det virkelighetsnære, men ikke
for det følsomme, det fantasifulle, det åpne og tillitsfulle. Hun kjente
også det gamle Nordland, det hvori overtro og sagn hørte med til dagens
virkelighet, og den store og sælsomme natur, fantasiriket, kjente hun også
og visste hvor det merket menneskene. Om dette Nordland fortalte hun
i to gode og vakre bøker «Dengang —» (1912) og «Eiler Hundevart»
(1913). Her forenet hun iakttagelsesevnen med fantasien, virkelighets-
skildringen med billeder av sagn og overtro. Hun eier den sinnets tro-
verdighet, den ekte folkelighet som kan berette et sagn og et eventyr slik
at det føier sig naturlig og selvfølgelig inn i den daglige tilværelse. I disse
bøker opgav hun av hensyn til stoffet den knappe og sammentrengte stil
og fortalte bredt og mangfoldig om mennesker og forhold. Hun forteller
som hun sier i de par ord som innleder «Dengang —», om det Nordland
som svinner og dør under alt det nye som tar landet. «Dengang —>» er for-
tellingen om presten Jochum Telman og den vakre Margretes kjærlighet.
Hun har kort før hun skulde ha bryllup, mistet sin festemann på sjøen og
sitter igjen med barnet, og da hun og presten møtes og lærer å elske
hverandre, skilles de av den bestemmelse at en prest ikke kan gifte sig
med en kvinne som har fått et barn uten å være gift. Efter megen nød
og kamp går menigheten i forbønn for sin elskede prest, og han opnår
biskopens samtykke til giftermålet. Denne kjærlighetshistorie som er så
medfølende fortalt, er innrammet i en rekke verdifulle kulturskildringer,
fortreffelige interiører og naturbilleder. Også fortsettelsen, «Eiler Hunde-
vart», beretningen om Eiler og Kimas kjærlighet, er en følt og rik for-
telling med en egenartet eiendommelig skjønnhet.
Så høit som i disse bøker har Regine Normann ikke nådd siden.
Men også «Riket som kommer» (1915) er en god bok, varm og full av
lys tro, utmerket i skildringen av folket på Asterset og av den stakkars
mishandlede Lorentine, som søker å finne meningen i et liv med en mann
som aldri har holdt av henne. På sin jevne måte vil hun få de mennesker
hun omgåes til å bli delaktig i sitt livs store åpenbaring: at gudsriket er
der hvor folk er gode og snilde mot hverandre, uansett hvad presten lærer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
