Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Inge Krokann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
bare, ja ikke engang vesentlig nasjonalt, men religiøst, idet gammel ned-
arvet hedendom i naturmystikk og soltilbedelse kjemper med kirkens lære.
Her er hovedpersonen Roald på Lo, vi følger hans livs historie fra han er
17 år gammel og under innflytelse av vennen Gauske bestemmer sig til å
bli prest og følger vennen til Trondheim. Men fjellet kaller ham tilbake,
han er ikke skapt for prestegjerningen, og han tar over farsgården. Men
folket på Lo har alltid vært i strid med prestene, og bygden ser med mistro
på Roald som den der har sviktet slektens tradisjoner ved — om enn bare
for en kort tid — å ha lovt sig til prestekjolen. Men det slår også innover
hos Roald selv, hans vesen er splittet og spaltet, snart bryter han med
hammeren og setter korset i stedet, så bryter han igjen med kirken og
vender tilbake til sin gamle tro, som er en blanding av naturtilbedelse og
tro på egen kraft. Han er et høvdingemne, men han blir aldri bygde-
høvdingen, han øder sine krefter i drikk og slagsmål og bygdestrid. Han
blir en brutt mann, og det blir allikevel korset som til slutt seirer. Ro-
manen slutter med biskop Gauskes død i 1510.
I «Gjenom Fonna» heter mannen på Lo Tore, det er et par genera-
sjoner senere. Nu står kampen igjen i bygden, denne gangen også dobbelt,
mot dansketidens émbedsmenn og mot den nye lære, lutherdommen, men
nu er det den verdslige strid som er hårdest. Også Tore er skapt til høv-
ding, men også han forspiller sitt kall. Første gangen han reiser sig mot
en embedsmann, er det mot en prest, som nok i liv og levnet er meget
skrøpelig, men han er allikevel et verdifullt og ulykkelig menneske. Da
Tore skjønner han har faret unødig hårdt frem mot en stakkar som mere
fortjente medlidenhet, lammer det for lange tider Tores handlekraft. Og
da han endelig igjen trer frem, er det for sent, bygden er splittet i indre
strid. Tore opnår ganske visst en tid å bli lensmann; men snart efter er
han selv anklaget og fengslet. På det store tingstevne hvor han dømmes,
går det op for ham at han kjemper ikke bare en kamp mot bygden, mot
et fremmed embedsvelde, men for en gammel tids rettsfølelse mot en ny
tids, — for middelalderens gamle germanske og humane rettsfølelse mot
renessansens fremmede, hvor det gjelder at hver kjemper for egen fordel.
«For dé vet e,» seier han, «at æ kongslova som ho ska vårå, så æ dé imot
både hinna og Olavslovin — fordi dé æ imot di loven som livi inni oss
og æ elder inn alle ara love —».. I fengsel i Trondheim må han, men
sønnen Stingrim berger ham hjem. Der drepes han av den onde kvinnelige
makt i boken, Brit Skarsem, og dermed slutter denne delen av romanen,
som det sikkert er dikterens mening å fortsette med nye bind.
Når denne roman vakte slik stor opsikt og med rette blev så varmt
mottatt av landsmålsleiren og stadig sammenlignet med Sigrid Undsets histo-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
