Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Inge Krokann - Kristian Matre, Knud Gjengedal, Ole Barman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
som Aukrust og Hans H. Holm. Fra Sigrid Undset skiller forfatteren sig
ved at hans roman er helt og holdent forblitt i sitt norske bygdemiljø som
en typisk nasjonal skildring der søker fellesskapet, ikke individet, mens
fru Undset har hevet stoffet til almengyldighet gjennem individuell men-
neskeskildring. Men som skildring av middelalderlig bygdeliv er Krokanns
diktning høist merkelig: i sin evne til å skildre sinnenes blanding av lys
og mørke, av overtro og fantasi og virkelighetsfølelse; i sin skildring av
livet på gårdene og i det nære samliv med dyrene og med naturen. Det
er en roman om fjellet, om den rolle det ville vintertunge fjellet spiller
i bygdens fantasi og daglige liv. Det kaster sine mørke skygger over går-
dene og stenger dem inne. Men det er også på fjellet at solen skinner først
når vintermørket viker, det er ditop menneskene søker når hemmelig og
ufattelig uro og higen herjer deres tunge vinterredne sinn.
Tre landsmålsdiktere som har debutert i de siste år kjemper energisk
kampen for å komme ut over folkelivsbilledet og over i menneskeskildring
og sjelekonflikter. Det har ikke lykkes noen av dem å rive sig helt løs,
de henfaller lett til unødige miljøskildringer og til tradisjonell figurteg-
ning, men de er på god vei til å nå videre. Det er Kristian Matre (f. 1877),
Knud Gjengedal (f. 1900) og Ole Barman (f. 1897).
Av disse er Kristian Matre som det sees ingen ung mann, men han
debuterte først i 1926. De første par bøkene, «Folkje i Botn» og «I bast
og band» (1929) er nokså almindelige. Men i 1930 begynte han utgivelsen
av en romanserie hvis første bind het «Denne jammerdal» og de senere
«Den harde striden» (1931) og «Millom eldar» (1933), og her viser han
sig som en solid, tungt arbeidende, men interessant Vestlands-skildrer. Det
er særlig i de’to første delene noe bittert og besk i beretningen om livet
på Rabben og om Besse, som kjemper sin seige kamp, — selv om boken
ender «godt», er hovedinntrykket dystert. Matre er psykolog, menneske-
skildrer, og miljøskildringen og folkelivsbilledet tjener i siste instans til
å forklare hvordan menneskenes sinn formes, — selv om det ikke lykkes
ham å frigjøre menneskeskildringen fra folkelivsbilledet.
Knud Gjengedal debuterte i 1928 med «Guten fra einsomda», fulgt
av «Stengslor» (1930), en skildring av en arbeidsløs lærer. Det betydelig-
ste han har skrevet er de to bøker «Berre ei Mor» (1931) og «Eldri Flum
og Brita-Borna» (1933), som forteller den første om Brita og hennes to
barn, den annen om farsøsteren Eldri, som efter Britas død forsager sin
egen lykke for å ta sig av de to barna. Knud Gjengedal er den som av
landsmålsdikterne er mest beslektet — og påvirket — av Duun, i synet på
menneskene og i stilen, en figur som Høvass-Ola er således helt duunsk.
Men han når selvsagt ikke mesteren i dybde og intensitet, han kan ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
