Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Gudrun Larsen - Aksel Sandemose
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AKSEL SANDEMOSE 121
tilstand av sjelelig tomhet, fordi de opfatter begrepet frihet bare som
noe i og for sig, ikke som et krav som er begrunnet i et sjelelig mål. Den
unge kvinnen føler usikkert at hun på en eller annen måte har forspilt noe
verdifullt, hun har elsket sin mann, som omkommer ved en bilulykke, og
de vant i det korte samliv noe sjelelig verdifullt som hun ikke har verget
om, hun har forspilt et savn som ikke kan erstattes, slik hun straks går
videre til en annen. Hun kan aldri glemme, og hun kan aldri holde fast,
hun kan ikke stå imot, vil heller ikke, hun hører jorden og livet til, hun
er «fri», — bundet og bastet av sin frihet.
Før Aksel Sandemose (f. 1897) blev «norsk dikter», — overgangen fant
sted med romanen «En sjømann går iland», — hadde han et ganske om-
fattende dansk forfatterskap bak sig, «Fortællinger fra Labrador» (1923),
«Ungdomssynd» (1924), «Storme ved Jævndøgn» (1924), «Mænd fra Atlan-
ten» (1925), «Klabavtermanden» (1927) og «Ross Dane» (1928). «Kla-
bautermannen» er kommet i ny norsk utgave. Både denne og «Ross
Dane» har gjennem miljø og figurskildring tilknytning til de to nor-
ske bøker «En sjømann går iland» (1931) og «En flyktning krysser sitt
spor» (1933).
Sprogovergangen har kostet ham ikke så lite. I «En sjømann går
iland» er det en stadig sprogforvirring, dansk og norsk om hverandre.
Langt sikrere er sproget i «En flyktning krysser sitt spor». Her merker
man overgangen særlig i det at det stundom er noe uintimt i sproget, eller
rettere: i mange skildringer, særlig i de små billeder, føler man at han
vilde ha kunnet gi billedet større intimitet på dansk, fordi det danske
uttrykk svarer nøiere til det danske billede. Når man allikevel ofte glem-
mer sprogovergangen, kommer det av at han søker mere virkningen i spro-
gets intensitet enn i dets intimitet.
De to bøker «En sjømann går iland» og «En flyktning krysser sitt
spor» står tett inntil hverandre. Den siste har til undertitel «Fortelling
om en morders barndom». I den første bok berettes selve mordet og om
hvordan drapsmannen følte det årene efter. Det er som forfatteren før han
våget sig på den opgaven å gi morderens barndom, det vil si alle forutset-
ninger for mordet, måtte ha avlastet sitt sinn den byrde å fortelle selve
handlingen, selve mordet; først da kunde han gi sig hen til fordypelsen i
hovedemnet, utredningen av forutsetningene. Det så meget mere som den
siste bok er en tre kvarts bekjennelsenes bok, dikteren støtter sig i et og
alt til egne oplevelser i barndom og ungdom i det trange Jante-samfund
som formet ham. Det kunde han gjøre friere og mere uhemmet når begi-
venheten i romanen var fortalt, — det at Espen Arnakke fra Jante dreper
John Wakefield. Han kunde dessuten komponere bekjennelsene friere,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
