Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Johannes Thrap-Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136 DET TYVENDE ÄRHUNDRE
isolerte menn — med høst i ungdommen. Hans reflekterte sinn førte ham
gjerne til selv å ta ordet i sine bøker, til forfatterbemerkninger, og han
forsvarte det ut fra den betraktning at var først illusjonen sterk nok, kunde
en bemerkning fra forfatteren forhøie og forsterke inntrykket — som
kontrast.
Kritisk og selvprøvende som han var begynte han forholdsvis sent og
forsiktig med et par novellesamlinger, «Tusmørke» (1924) og «Ekstaser»
(1925). Den første samling inneholder fire psykologiske studier over ero-
tiske motiver. De er utarbeidet med årvåkenhet, det er noe dvelende i hans
betraktning av emnet, han slipper det nødig fra sig. De to Ringeriks-
novellene «Tusmørke» og «Regnsommer» gir begge stemningspsykologi, og
særlig er den første fin og sikker, den behandler de mystiske uklare grense-
områder hvor menneskene ikke selv vet hvad som skjer med dem og i dem,
og hvor den ubevisste søvngjengerhandling utløser den sjelelige spenning.
Begge samlinger utnytter et motiv som levde sterkt i hans sinn, og som
han også hadde sammen med Kinck — nordboen i Italia, ekstasen i hjem-
lengselen og skrekken over å skulle hjem, og de forgjeves forsøk på å ta
Syden med sig, — i alt var den forfrosne og bundne nordbos lengsel til
solen — og «denne fortvilede trang til at bære blomster i haaret — — —»
I 1927 kom første delen av trilogien. «Egoister. En høst i Ungdom-
men» het den, karakteristisk nok, det var ingen stormende vår i ham selv.
Det er en roman skrevet på iakttagelser, på eftertanke og på nerver og
sensibilitet, på en utpreget mottagelighet for alle former for sjelssårhet,
for angst, for ensomt og lukket begjær. Han er straks her inne på et hoved-
motiv i sin diktning, motsetningen mellem de mennesker som er såre på
sjelen og de som er uten ømfintlighet. Gammel medtatt forfinet slekt på
den ene side — de brutale og ferske på den annen. Det er sinn av den
første art, av dem som lukker sig om sig selv, som kalles egoister i roma-
nens betydning, — Thrap Meyer opfattet sig selv som en slik egoist.
Hovedpersonen i den del av romanen som utspilles på Ringerike, prosten
Bing, har trukket sig ut av erotikken, dekket sig med ømhet og omhu,
og han har trukket sig ut av sin ungdoms tro også, det og med forsiktighet,
han har ingen forfengelighet i retning av å vekke forargelse. Den annen,
Kristiania-grossereren Linaae, har den ulykke at han tross sine år ikke kan
trekke sig unda erotikken, han, hvis sinn er fint og fullt av skyhet, er
hjelpeløs overfor det erotiske, tilfeldige og tarvelige forbindelser ødelegger
ham. Avstanden mellem disse to mennesker, hvis skjebne danner ramme
om den egentlige beretning, fylles av undersøkelsen av forholdet, — som
intet forhold er, — mellem to unge, en sønn av presten Bing, nitten
år, og en ung kvinne av Linaae-slekten, tre og tyve år gammel. Han er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
