Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Jonas Boye - Katrhine Graff - Ingeborg Flood - Eugenia Kielland - Cally Monrad - Zinken Hopp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KVINNELIGE LYRIKERE 181
andre dikte» (1918) og «Sangen om det underfulle og andre digte» (1924);
den siste inneholder bl. a. en god oversettelse av Edgar Poes «Ravnen».
— Jean F. Føyen (f. 1878) skriver lette og velklingende vers, men de er
almindelige i innhold og form. Nevnes kan «Blade» (1909) og «Sommer-
netter» (1917).
De kvinnelige lyrikere er ikke mange og ikke særlig betydelige. Anna
Kathrine Graff (f. 1886) har i «En kvindes dikte» (1919) flere ekte følte
og utpreget kvinnelige vers, hvoriblandt det personlige og oprevne dikt
«Tragedie».
Inntagende og fine vers har Ingeborg Flood (f. 1902) i sine diktsam-
linger «Nattevakt» (1929), «Dæmring» (1930) og «Hverdagens melodier»
(1932). Særlig er den siste ren og skjær i klangen.
Eugenia Kielland (f. 1878) har en ganske visst spe, men ubetinget
personlig tone i sine dikt, «Vildskud» (1918), de bærer i sin form og i sitt
innhold bud fra et eftertenksomt og følsomt sinn. Hun har også utgitt et
bind fint formede og gode noveller «Vor Lykke» (1921). I de senere år
har hun helt ofret sig for kritikken, hun er klok, samvittighetsfull og
forstående. Hun har gitt ut «Fem essays om moderne norsk litteratur»
(1925) som vakte betydelig opsikt ved sin skarpe, men ensidige bedøm-
melse av Bojers diktning.
Cally Monrad (f. 1879) har skrevet dikt, samlet i «Dur og Moll» (1929)
og «Drømmeleken» (1932). De er urolige og bevegede, fengslende som
uttrykk for hennes stemningsliv, men usikre, ofte dilettantiske i formen
og uavklaret i innholdet.
En egenartet og morsom kvinnelig lyriker er Zinken Hopp, (f. Broch-
mann 1905). Hun har et ekte og uforfalsket humør, en frisk og personlig
form, uhøitidelig, hverdagslig og dog poetisk. Hun debuterte med «Guver-
nante-Vers» (1930), de beste i den er de virkelige guvernantevers, skrevet i
storbyer, i London og Paris i den tid forfatterinnen hadde plass der som
guvernante. Det var nytt og selvoplevd, ensomhet, sårbarhet, selvironi og
et ypperlig humør. Samme år kom «Viser fra vidda» holdt i samme tone-
art, de har samme hverdagslige innslag hver gang stemningen stiger. Be-
tydeligere enn begge disse er den siste «Kjøkkenvers» (1930), pussige
innfall, hverdagsspøk, snurrige vendinger og alvorlig følelse er blitt til
morsomme og samtidig vakre vers. Stemningen under dem er varm og dyp,
men uttrykket fullt av hverdagsord. Hun setter en fornuftig hverdags-
mening inn i flotte søndagsmeninger og søndagsstemninger, hun holder sin
skjebne op mot den store tilværelse, alt forsvinner, verket dør, man-
nen dør —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
