Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Olav Aukrust
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AUKRUST 193
Aukrust lar kampens mål få sin åpenbaring gjennem de ord av my-
stikk «fager, god og sann» eller det «sannfagre gode» — og uten mystikk
i ord — i troen på Kristus.
No veit eg det, kven du er,
du som lyser
i myrkret som kvar i ser
og alting hyser.
No våger eg namnat ditt skrive,
eg veit det visst.
Vegen, sanningi, livet,
Jesus Krist.
Noen ny og merkelig forkynnelse er jo
dette ikke: man skal være god og tro på
Kristus. Men det er som bekjent ikke det
avgjørende hverken for en dikter eller en
profet at det han dikter og forkynner er
nytt. Det er måten han forkynner det på,
intensiteten, den personlige overbevisnings
styrke, fantasiens og følelsens makt. Det som
dypest har grepet Aukrust — og som sterkest
fanger leseren her — er følelsen i striden i
mellem jordmennesket og himmelmennesket,
det er en strid mellem det skapte og det |
skapende: P f
Di verd var lenge dei tusund tings, d i Å
din gud ein gåtefull Pan og sfinx, | j
og støkken tok deg og audni gapte |
SSN
i
til rædsla reis med fortviling i seg —
då vakna striden — imot det skapte
og rasa i deg j
til mangt laut visne som skein og blømde, | i
ditt hjarta ut all si hildring tømde — on GT
og i det tome, ginungagapande k 3
rann som stjerna i sky det skapande Olav Aukrust. Tegning av Rolf Lunde.
sjølv med sigrande magt og glans.
Og han så i et naturbillede den tid som skulde komme, — den skal
forene våren og vinteren, alt det brusende og våknende i våren, og det i
vinteren som er avklaret inn til grunnformen:
Det drøymest meg mjukt um ei tid som for-eine
kan sumar og vinter og semja til eitt
det blømande rike og avdøyingsreine, —
ei tid, der det sannfagertgode aleine
var nedervt so vel ifra kaldt som fra heitt!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
