Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Avhandlende forfatterksap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AVHANDLENDE FORFATTERSKAP 209
Om hans betydning for vår maler-
kunsts utvikling ved gjennem mange
år å styre vårt største kunstgalleri
skal her intet sies, det ligger utenfor
dette verks opgave. Men hans virk-
somhet som skribent er også meget
betydningsfull. Han er her en på
engang kunstnerisk og videnskapelig
forsker. Han har bl. a. utgitt: «Nor-
ske malere og billedhuggere. I—I IT»
(1904—1907), «Leonardo da Vinci»
(1909), «Fransk ånd og kunst»
(3 bind, 1927—1930) og «Edvard
Munch og hans samtid» (1933).
Thiis er en fremragende skribent,
hans stil er malerisk, rik på adjek-
tiver, med stor evne til å anskuelig-
gjøre det kunstverk han omhandler.
Bjørn Bjørnson (f. 1859) har et
livsverk som teatermann som spen-
ner over et tidsrum like langt tilbake i det 19. århundre som frem i det 20.
I 1885 er det første gangen han slår inn som et stort vær i norsk teaterliv
som instruktør efter de nye Meininger-teorier. I 1899 åpnedes National-
teatret, som kan sies å være hans verk, fordi han blandt alle dem som
arbeidet for teatret var den som aldri gikk trett og aldri gav op og alltid
så nye veier og forsøkte dem. Han var teatrets chef i den første strålende
tid fra 1899—1907 og siden fra 1923—1927.
Han har skrevet skuespillene «Johanne» (1898), «Solen skinner jo»
(1913) og «En tørstig kamel» (1919). Men når han nevnes her er det for
hans to memoarverker «Mit Livs Historier» (1922) og «Bjørnstjerne Bjørn-
son. Hjemmet og vennerne. Aulestadminner» (1932). Disse minner er i
alt og ett preget av hans vesens lyrikk, av hans springende, urolige, lett-
bevegelige bjørnsonske vesen. I det første bind memoarer jager han urolig
fra historie til historie med lange sprang i tid og sted, han tumler fra
alvor til spøk, det er livfullt og charmerende. Men det annet bind gir et
ganske annet samlet billede, her er intim og verdifull karakteristikk. Og
her er det virkelig noe nytt i tegningen av Bjørnstjerne Bjørnson, som
viser ham ikke alene som den store dikter, Aulestadherren, vennen, men
også i intime situasjoner som far, og — det er kanskje det mest overraskende
og nye — vi ser ham i stillhet, innestengt i sitt arbeidsværelse og i sin
14
Harry Fett, f. i Oslo 8. sept. 1875.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
