Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Avhandlende forfatterksap - Litteraturforskning og kritikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITTERATURFORSKNING OG KRITIKK 211
strid om åndsfriheten ved universitetet. Av hans forfatterskap har føl-
gende bøker mere almen interesse: «Det religiøse problem» (1920),
«Erotikk og livsanskuelse» (1928) og «Faser og kriser i personlighetens
utvikling» (1932).
Leiv Amundsen (f. 1898) har innlagt sig stor fortjeneste ved den om-
hyggelige og innsiktsfulle måte han har gitt ut Camilla Colletts optegnelser
og breve (1926, 1930, 1933). Det er uten tvil det rikeste, det mest per-
sonlige og mest lidenskapelige memoarverk vi eier, og det er av den aller
største betydning for vårt kjennskap til den tids norske åndsliv og dagligliv.
Amundsen har dessuten skrevet en bok om «Bernhard Herre og hans for-
fatterskap» (1925).
Olav Midttun (f. 1881) har spilt en langt større og mere ledende rolle
i landsmålsleiren enn det fremgår av en henvisning til de bøker han har
skrevet. Han er en av de ledende krefter innen landsmålsbevegelsen, dosent
i landsmål, målkonsulent ved Det norske teatret, i flere år formann i
Noregs Ungdomslag og nu leder av Kringkastingen. Han har skrevet en
mengde artikler i aviser og tidsskrifter og har siden 1908 på en frem-
ragende måte redigert tidsskriftet «Syn og segn». Han har utgitt Vinjes
samlede verker (1916—1921) og Lølands barnebøker.
Ikke få nulevende norske diktere er også optatt av kritisk virk-
somhet — enten knyttet til dagspressen som anmeldere av litteratur og
teater, eller, sjeldnere, med et selvstendig avhandlende forfatterskap.
At det er forfattere som skriver bokkritikken i avisene, vekker i et
lite samfund som vårt hver høst ophisselse og forargelse. Imidlertid har
til alle tider og i alle land diktere vært kritikere, og det stundom noen
av de ypperste. Kritikeren som bare er kritiker, er en sjelden fugl.
I virkeligheten er det spørsmål om en fiksjon, den virkelige kritiker er
kunstner likesom dikteren, han skriver avhandlinger som igjen kritiseres,
han danner partier, og retninger, han skaper bevegelse og slutter sig til
bevegelse. Og de aller fleste kritikere er selv mere enn almindelig sårbare
for kritikk.
Den kritiske virksomhet som er utøvet av diktere, er allerede omtalt
i forbindelse med vedkommende forfatters øvrige produksjon. Her skal
nevnes en del av dem som arbeider videnskapelig med litteraturforskning
eller som har koncentrert sin litterære virksomhet om kritikken.
Den mest fremtredende, den eiendommeligste og rikest utrustede per-
sonlighet blandt kritikerne var så lenge han levde Anders Krogvig (1880—
1924). Om hans arbeide med eventyrene er talt tidligere. Like betydnings-
full var hans øvrige gjerning, skjønt de bøker han utgav bare var få og
små. Hans kritiske virksomhet var i utpreget grad av den hjelpende og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
