- Project Runeberg -  Eneboeren paa Johannesskæret / Tredje Del /
197

(1892) Author: Emilie Flygare-Carlén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

197

— Tror De, naadige Frue (det var aldeles umuligt at
faa den gamle Mard bort fra sine >Naade«-Vaner), at jeg er
i Stand til at lyve? Den gamle fremsatte dette Spørgsmaal
i en saa alvorlig Tone, at Elvira straks forsikrede, at det
havde hun aldrig kunnet tænke, men at der her vistnok
maatte finde en Misforstaaelse Sted.

— De vil snart kunne faa Lejlighed til at spørge
Kaptejnen selv om den Sag, og han vil da kunne bekræfte, at
da vi sidst talte derom, i Dagene ligefør Bryllupet, tog jeg
mig endog den Frihed at lade ham forstaa, at han ikke saa
let vilde faa sin naadige Frues Samtykke dertil.

— Og hvad svarede han?

— Hvis jeg husker ret, faldt Ordene saaledes, at hans
Forlovede var alt for englegod til at modsætte sig et Ønske,
som han fremsatte.

— Og det vil hun heller ikke som Hustru, selv om jeg
ikke forstaar, at Georg kan nære et saadant Ønske.

— Det tror jeg at kunne forklare. En oplyst Aand som
Kaptejnen er ganske vist ikke overtroisk, men han er ked af
at høre Tale om disse ulyksalige Kirkesten. Vist er det
imidlertid, at det vilde gøre ham en stor Glæde, om han ved
sin Hjemkomst slåp fri for at se dem.

Men nu traadte Henning ind; han havde fra det
tilstødende Værelse hørt tilstrækkeligt af Samtalen til at finde sin
Indblanding nødvendig.

— Jeg haaber, kære Elvira, at Du ikke lader Hr.
Ignelius overtale Dig til noget, som bestemt aldrig kan være
Georgs Alvor.

— Vil De da behage, Hr. Baron, at sige mig, hvad der
kunde bevæge Kaptejnen til at gøre sig lystig over en
gammel Tjener? sagde Ignelius med en Værdighed, som ikke
tillod Henning at være oprigtig i denne Henseende.

— Naar Georg har sagt det, er det ogsaa hans Alvor,
erklærede Elvira, og altsaa min bedste Henning, behøver vi
ikke at drøfte en Ting, som allerede er afgjort

— Forhast Dig ikke, søde Elvira 1 Hvis Georg virkelig
har haft en saa taabelig Ide som den, at berøve Helgenæs
dens mest værdifulde Fortidslævning, denne Trappe, som ved
sine mystiske Traditioner fængsler alle rejsendes Interesse,
saa burde Du i det mindste ikke give Dit Samtykke dertil.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:28:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eneboeren/3/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free